Georg Heym

Georg Heym begynte, i strid med sine egne ønsker, men i tråd med farens vilje, å studere jus i Würzburg, Berlin og Jena. I 1911 avbrøt han studiene for å forsøke å bytte til en militær karriere, noe som ikke lyktes. I Berlin kom han i kontakt med den ekspresjonistiske foreningen Neuer Club, hvor han deklamerte egne dikt. Han døde kun 25 år gammel, da han gikk gjennom isen på skøyter.

Heyms første litterære forsøk var preget av nyromantikken. Han publiserte sine første dikt i 1906 i tidsskriftet Kreißende Sonnen, som han ga ut sammen med kameraten Ernst Balcke (1887–1912, Balcke druknet sammen med Heym). I samme år som han avla examen artium, ble hans drama Die Athener Ausfahrt (1907) trykket.

Som medlem av Neuer Club i Berlin ble Heym kjent med andre forfattere, blant annet Jakob van Hoddis og Kurt Hiller (1885–1972). I denne perioden utviklet lyrikken hans seg i en ekspresjonistisk retning, blant annet gjennom storbymotivet, som også andre forfattere i denne perioden utviklet, for eksempel Alfred Döblin.

I 1911 kom Heyms første – og siste mens han levde – diktsamling ut: Der ewige Tag. Her dominerer epoketypiske trekk, nemlig en apokalyptisk grunntone, drastiske og truende bilder, blant annet en storby dømt til tilintetgjøring, altoppslukende flammer, bygg som raser sammen, maktesløse mennesker. Et gjennomgående tema i samlingen er død og undergang.

Blant hans mest kjente dikt er «Der Gott der Stadt» (i Der ewige Tag) og «Der Krieg» (i Umbra vitae, utgitt i 1912, kort tid etter hans død). I begge diktene personifiseres storbyen og krigen som allmektige og destruktive krefter. I kontrast til Heyms dramatiske undergangsvisjoner står diktenes strenge og regelmessige komposisjon, blant annet med hyppig bruk av sonetten.

Heym etterlot seg mange upubliserte tekster. Posthumt ble blant annet diktsamlingen Der Kondor (1912) og Marathon (1914), som består av tolv sonetter, utgitt, samt novellesamlingen Der Dieb (1913).

Til tross for sitt korte liv satte Heym kraftige spor etter seg i tyskspråklig litteraturhistorie. Ved siden av østerrikske Georg Trakl var han en av ekspresjonismens mest betydningsfulle lyrikere. Verket er hører med til den tyske kanon, og særlig diktene «Der Gott der Stadt» og «Der Krieg» leses ofte i skolen.

Det eksisterer flere utgaver av forfatterskapet, både enkeltutgaver og verkutgaver. Heym er også present i antologier og i germanistisk og litteraturvitenskapelig forskning.

• Tysklands litteratur

• Georg Heym i databasen LeMO (Lebendiges Museum Online)
• Georg Heym i Projekt Gutenberg (DE)
• Georg Heym i Deutsche Biographie

• Bridgwater, Patrick: Poet of expressionist Berlin : the life and work of Georg Heym, 1991
• Korte, Hermann: Georg Heym, 1982
• Schünemann, Peter: Georg Heym, 1986