Statue ved Tintern jernbanestasjon, Wales
Geoffrey of Monmouth var en anglonormannisk krønikeskriver, lærer og biskop av St. Asaph som skrev seg til Monmouth i Wales. I perioden 1129-1151 omtales Geoffrey i Oxford, i blant med tittelen magister (lærer).
Geoffrey er best kjent for Historia Regum Britanniae (cirka 1135).
Geoffrey skrev Historia Regum Britanniae omkring 1135. Verket blir presentert som en oversettelse av et eldre walisisk verk som tar for seg Britannias tidligste historie, men studier har vist at krøniken i virkeligheten er en samling keltiske legender og klassiske myter blandet med beretninger fra Historia Brittonum (cirka 830), Gildas og Beda samt Geoffreys frie fantasi.
Forfatteren lar britene nedstamme fra trojanske flyktninger og deres leder Brutus og historien følger deres tid på britisk jord, gjennom romersk herredømme, kristning, angelsaksernes ankomst og kong Arthurs regjeringstid. Samlingen er ved siden av Historia Brittonum en av hovedkildene til vårt kjennskap til Arthur-sagnene som utgjør hoveddelen av verket.
Geoffreys Historia oppnådde enorm popularitet over hele Europa i middelalderen som bevitnes av de mer enn 200 bevarte manuskriptene av verket. Senere historikere og diktere, deriblant Alfred av Beverley, Richard of Devizes, Wace, Layamon, Chrestien de Troyes og William Shakespeare har øst av denne sagnskatten og historiene om Cymbeline, Merlin, kong Lear og andre finnes her. Geoffreys Historia ble oversatt til norrønt på 1200-tallet, og kalt Breta sǫgur.
De fleste manuskriptene av Geoffreys Historia er dedikert til Robert av Gloucester (1100–1147), som var en utenomekteskapelig sønn av kong Henrik 1 og den viktigste støttespilleren til tronkreveren Matilda. Noen manuskripter bærer imidlertid en dedikasjon til kong Stefan (1097–1154) eller Waleran, greve av Meulan (1104–1166), som var en av Stefans støttespillere. Denne påfallende dedikasjonen til personer på hver sin side av den engelske borgerkrigen (1135–1154) har fått moderne historikere til å spekulere i verkets politiske betydning. Fiona Tolhurst argumenterer for at de mange regjerende dronningene i verket er ment for å skape en historisk presedens for kvinnelige monarker og dermed bane vei for keiserinne Matildas maktovertakelse.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.