Genova var en viktig ligurisk havneby og ble 205 f.Kr. ødelagt av karthagerne. Gjenoppbygd ved hjelp fra Roma, som snart la byen under seg. Senere erobret av langobarder og sarasenere (936).

På 900-tallet fikk Genova selvstyre og ble fra korstogstiden en ledende sjøfartsby i konkurranse med Pisa. Den la under seg Korsika og en rekke støttepunkter ved Middelhavet og på nordkysten av Svartehavet, blant annet Khios og Samos. Pisas sjømakt ble knekket 1284, og den følgende tid var preget av rivaliseringen med Venezia, som 1380 slo genoveserne i sjøslaget ved Chioggia. Byen var svekket av indre stridigheter mellom partier av adel, kjøpmenn og håndverkere, ofte med innkalling av hjelp utenfra.

Etter en revolusjon 1339 ble adelen trengt i bakgrunnen og den første doge innsatt. Senere vant adelen makten tilbake med fransk hjelp. I 1528 gjenvant Andrea Doria, støttet av keiser Karl 5, Genovas selvstendighet og innførte et aristokratisk styresett, som holdt seg til 1797. Handelen var gått tilbake, og koloniene gikk etter hvert tapt til Venezia og Tyrkia.

I 1768 ble Korsika som den siste besittelse solgt til Frankrike, og 1797 ble Genova omdannet av Napoleon til Den liguriske republikk, 1805 innlemmet i Frankrike. Etter et britisk løfte om selvstendighet reiste Genova seg 1814 mot Napoleon, men ble 1815 en del av kongeriket Sardinia. I kongeriket Italia utkonkurrerte Genova snart Venezia som sjøfartsby.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.