Kart over Gazastripa
Rakettangrep fra Gaza mot Israel. Foto fra den israelske byen Ashkelon. Det israelske luftforsvarssystemet Iron Dome skyter ned rakettene.
7. oktober 2023 satte Hamas i gang sitt mest omfattende angrep på Israel noensinne. Tidlig på morgenen ble det avfyrt flere tusen raketter fra Gaza mot israelske mål, samtidig som Hamas-milits tok seg forbi grensegjerdet og angrep mål inne i Israel.
Rakettangrep fra Gaza mot Israel. Foto fra den israelske byen Ashkelon. Det israelske luftforsvarssystemet Iron Dome skyter ned rakettene.
Av /NTB.

Gaza er den sørligste delen av Palestinas kyststripe. Området utgjør om lag én prosent av det historiske Palestina, men spiller en sentral rolle i den pågående Midtøsten-konflikten. Fra 2007 har Gaza vært kontrollert av Hamas og har siden da også vært underlagt en israelsk blokade.

Gaza har en lang historie som en gjennomfartsåre mellom Afrika og Midtøsten. I nyere tid ble Gaza etter første verdenskrig en del av det britiske mandatområdet Palestina. Deretter ble det kontrollert av Egypt som følge av den første arabisk-israelske krigen i 1948, for så å bli okkupert av Israel etter Seksdagerskrigen i 1967. I 1994 inngikk i Gaza i de nye palestinske selvstyreområdene.

Israel avviklet sine bosetninger og trakk seg ut av Gaza i 2005. Palestinske grupper kjempet senere om kontroll over området, som fra 2007 er blitt styrt av Hamas. Islamistiske grupper har på 2000-tallet brukt Gaza til gjentatte rakettangrep mot Israel. Dette har medført flere omfattende militæraksjoner fra Israel.

Eldre historie

Aleksander den store til hest, detalj fra Aleksandermosaikken
/Museo Archeologico Nazionale di Napoli.

De eldste spor av menneskelige bosetninger i Gaza er meget gamle. De første permanente bosetninger er datert til cirka 3300 fvt., men forholdsvis lite er kjent om den eldste historien. Flere forskjellige stammer har gjennom historien hatt tilhold i området og innvandret i ulike perioder. Gaza by var eksempelvis den sørligste av filisternes byer, og det var under deres styre på 1200-tallet fvt. at Gaza ble en betydningsfull havneby.

Nærheten til Egypt gjorde at Gaza i perioder ble underlagt faraoenes herredømme og involvert i indre stridigheter der. Senere, på Davids og Salomos tid, var Gaza underlagt de jødiske kongene, men beholdt sin selvstendighet. Området ble senere underlagt blant annet assyrisk, babylonsk og persisk styre.

I 323 fvt. ble Gaza erobret av Aleksander den store. Deretter kjempet blant annet egyptiske og syriske herskere om kontrollen med området. Gaza by ble beleiret av hebreerne etter makkabeernes oppstand i 167 fvt. og ødelagt av den jødiske yppersteprest i 96 fvt., for deretter å bli gjenoppbygd av romerne – blant annet under Herodes.

Handel ble tidlig en sentral næringsaktivitet, og Gaza, med Gaza by som sentrum, var til omtrent år 100 et av regionens viktigste handelssentre og et samlingspunkt for handelskaravaner over Den arabiske halvøy. Derfra var det utstrakt handel til Egypt i sør og vest, Palestina og Syria i nord og øst, samt Hellas og Roma på andre siden av Middelhavet. Gaza har gjennom mange hundre år hatt en viktig strategisk beliggenhet i regionen og har dermed vært skueplass for mange av krigene som har blitt utkjempet der.

I likhet med resten av området falt Gaza under arabisk kontroll fra 600-tallet. Kristne korsfarere slo seg ned i Gaza, og muslimenes leder Saladin ødela byen i 1170. Korsfarerne oppga sin borg der i 1187 etter at de ble beseiret av Saladin i slaget ved Hattin. Gaza ble siden en del av Mamelukk-riket som hadde sete i Kairo, før det kom under Det osmanske riket da mamelukkene ble beseiret i 1516.

Nyere historie

Bilde av Saladin.
Salah al-Din al-Ayyubi, kjent som Saladin i Europa, erobret Gaza fra korsfarerne på slutten av 1100-tallet.
Saladin
Av .

Etter Det osmanske rikets nederlag i første verdenskrig ble Gaza del av det britiske mandatområdet Palestina, under Folkeforbundet fra 1923. I henhold til FNs delingsplan fra 1947 skulle en utvidet utgave av Gaza vært et kjerneområde i den palestinske staten. Delingsplanen ble aldri noe av, og dagens Gaza ble en definert geografisk enhet etter at staten Israel ble etablert, og den påfølgende arabisk-israelske krigen i 1948. Da ble en all-palestinsk regjering innsatt i det egyptisk-kontrollerte Gaza av Den arabiske liga.

Regjeringen ble ikke internasjonalt anerkjent og innebar ikke reelt palestinsk styre. De formelle grensene mot Egypt og Israel ble trukket opp som del av våpenstillstandsavtalen mellom disse to landene, inngått under FN-oppsyn i februar 1949. Denne er siden overvåket av FNs observatørkorps United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO).

Egyptisk administrasjon

Israel (Historie) (Gaza-stripen, 1956)

Israelske tropper rykker inn på Gazastripen i 1956 i forbindelse med angrepet på Egypt, som på den tiden styrte Gaza.

Av /NTB Scanpix ※.

Egypt annekterte ikke Gaza, men styrte området gjennom en militær guvernør og administrasjon. Denne kontrollerte alle sivile og militære anliggender og tillot ikke palestinske politiske eller militære grupperinger å etablere seg.

Tidlig i 1950-årene ble åtte flyktningleirer opprettet, og en særorganisasjon innenfor FN, United Nations Relief and Works Agency for Palestine Refugees in the Near East (UNRWA), ble gitt ansvaret for hjelpearbeidet blant flyktningene.

I 1955 ble Gaza ved flere anledninger angrepet av israelske styrker. Under den såkalte Operation Black Arrow 28. februar, ledet av senere statsminister Ariel Sharon, ble 39 egyptiske og åtte israelske soldater drept. To sivile palestinere mistet også livet. I august samme år, under Operation Eliayam, ble 72 egyptiske soldater drept. Hendelsene førte både til en egyptisk styrkeoppbygging i Gaza, og til at Egypt tillot den palestinske motstandsbevegelsen å etablere treningsleirer der.

Konfrontasjonene i 1955 førte til ytterligere opprustning i en allerede spent situasjon. Under Suezkrisen i 1956 invaderte Israel Gaza, og den påfølgende okkupasjonen varte fra november 1956 til mai 1957. Som følge av krigen i 1956 satte FN inn en fredsbevarende styrke i Sinai og på Gaza: United Nations Emergency Force (UNEF), med hovedkvarter i Gaza.

Egypt gjenopptok styringen av Gaza etter den israelske tilbaketrekkingen i 1957. Den all-palestinske regjeringen ble i 1959 oppløst, samtidig som palestinerne etter hvert fikk en viss grad av selvbestemmelse.

Området sendte representanter til den første palestinske nasjonalforsamling i eksil i 1964. Etter at Den palestinske frigjøringsorganisasjonen (PLO) ble dannet samme år, ble det åpnet et PLO-kontor i Gaza.

Israelsk okkupasjon

Kvinnelige demonstranter i Jabalia, Gaza

Palestinske kvinner som demonstrerer mot israelske soldater i Jabalia på Gazastripen under den første intifadaen i 1987.

Under Seksdagerskrigen i 1967 ble Gaza inntatt av Israel, og de påfølgende år ble i alt 21 jødiske bosetninger etablert i området. Opprør mot okkupasjonen førte til sammenstøt i 1971, og flere tusen palestinere ble deportert til Jordan eller til leirer i Sinai.

Under den israelske okkupasjonen ble politisk organisering og aktivitet undertrykt, og innbyggerne på Gaza hadde ikke samme politiske rettigheter som innbyggerne på Vestbredden.

Den vedvarende motstanden mot det israelske styret i de okkuperte områdene førte til at det i desember 1987 brøt ut et palestinsk folkelig opprør: intifada. Opprøret, som fant sted både på Gaza og Vestbredden, bygde opp under det palestinske kravet om selvstyre.

I 1988 proklamerte Det palestinske nasjonalrådet, den palestinske nasjonalforsamling i eksil, staten Palestina opprettet i Gaza og på Vestbredden. Men en utvikling mot reelt selvstyre kom først som følge av fredsprosessen i første halvdel av 1990-årene, der de hemmelige forhandlingene i Oslo la grunnlaget for flere avtaler mellom Israel og PLO.

En spesifikk avtale om Gaza og Jeriko med omland ble undertegnet i Kairo 4. mai 1994 og trakk opp en plan for uttrekning av israelske styrker forut for en overtakelse av palestinske politistyrker. Parallelt skulle sivil administrasjon, blant annet for helse og utdanning, overdras de nye palestinske selvstyremyndighetene: Palestinian National Authority (PNA), ledet av PLOs formann Yasir Arafat.

Palestinsk styre

1. juli 1994 vendte Yasir Arafat tilbake til Palestina – til Gaza – for å starte etableringen av en framtidig palestinsk stat. Fra mai 1994 fant det sted en skrittvis overføring av kontrollen med området fra israelske til palestinske myndigheter, i tråd med Oslo-avtalen.

Områdene med jødiske bosetninger på omtrent 20 prosent av landarealet, var unntatt. Samtidig bygde Israel en sikkerhetsbarriere mot Gaza. Ifølge avtalen mellom Israel og selvstyremyndighetene beholdt Israel kontrollen over luftrommet.

I 1996 ble det valgt en de facto nasjonalforsamling for de selvstyrte områdene: Palestine Legislative Council (PLC), med Arafat som president.

Gaza ble et administrativt senter i de selvstyrte områdene og samtidig et senter for opposisjon mot Arafat og hans forsoningspolitikk, blant annet fra de islamistiske organisasjonene Hamas og Islamsk Jihad, som står sterkt i Gaza. Disse kreftene, som representerte en tiltakende opposisjon mot PLO og Arafats parti Fatah, styrket sin stilling etter at den andre intifadaen brøt ut i 2000.

Motstanden mot den israelske okkupasjonen av palestinsk territorium – og mot PLOs forsoningslinje – har stått sterkest på Gaza, mye på grunn av innflytelsen til Hamas. De militante, islamistiske gruppene har rettet en rekke angrep mot israelske mål, både med selvmordsbombere og raketter.

De palestinske selvstyremyndighetene har vært presset av Israel til å slå til mot denne aktiviteten, men viste ikke vilje eller evne til å gripe inn – med den følge at Israel i 2002–2004 rettet omfattende militære angrep mot Gaza, som også i lange perioder ble helt avstengt fra kontakt med omverdenen.

Samtidshistorie

Bilde av nabolag i Gaza by tatt av en satellitt.
Et satellittbilde av Rimal-nabolaget i Gaza by. Gaza er et av verdens tettest befolkede områder.
Gaza by
Av /AP/NTB.

Konflikt mellom palestinere

Etter at Gaza ble en del av det selvstyrte palestinske området, utviklet det seg en alvorlig politisk og militær konflikt mellom de to mektigste palestinske partiene, Fatah og Hamas, hvor oppslutningen om sistnevnte økte spesielt på Gaza.

Utover på 2000-tallet førte friksjonen mellom palestinske grupper i Gaza til frykt for borgerkrig mellom de to gruppene, og fra 2005 kom det til gjentatte voldelige sammenstøt mellom partienes respektive sikkerhetsstyrker.

Israels angrep mot Hamas bidro til å styrke bevegelsens posisjon i Gaza, og ved lokalvalgene i 2004 vant den terreng på bekostning av Fatah.

Ved valget på ny lovgivende forsamling i selvstyreområdene i januar 2006 vant Hamas, etter at presidentvalget i januar 2005 var vunnet av Fatahs kandidat Mahmoud Abbas. Dette førte til enda skarpere motsetninger.

De politiske motsetningene mellom president Abbas (Fatah) og statsminister Ismail Haniyeh (Hamas) ble forsterket av en rekke voldelige sammenstøt mellom medlemmer av de respektive sikkerhetsstyrkene, framfor alt i Gaza.

Konfrontasjonene tiltok i 2006, og gjennom store deler av 2007 kom det til nye væpnede sammenstøt mellom militsstyrker lojale til hvert av de to partiene, med betydelige tap. Etter harde kamper i juni tok Hamas kontroll over området.

Konflikt med Israel

Etter Hamas' overtagelse av Gaza ble området i økende grad arena for konflikten mellom palestinere og Israel. I motsetning til Fatah har ikke Hamas anerkjent Israels rett til å eksistere som stat, hvilket er et ufravikelig krav fra israelsk side for å inngå i en politisk dialog. Hamas har opprettholdt sin prinsipielle motstand mot den israelske statsdannelsen og videreført en militær kamp mot Israel, først og fremst gjennom rakettangrep fra Gaza mot israelske byer.

Mye på grunn av rakettangrepene gjennomførte Israel i 2002–2004 en serie aksjoner mot Gaza, til dels omfattende og vedvarende kampanjer, med en kombinasjon av fysisk blokade og militære angrep, deriblant også likvidering av Hamas-ledere.

Flyplassen på Gaza ble stengt av Israel etter utbruddet av den andre intifada. I 2001 bombet Israel flystripen. Israel har også lagt strenge restriksjoner på fiskeri og annen ferdsel til sjøs og patruljerer farvannet utenfor Gaza. Dermed er området, når også den egyptiske grensen er stengt, fysisk avstengt fra omverdenen, prisgitt de to nabolandenes vilje til å slippe inn forsyninger.

Israelsk uttrekning

Israelsk bosetning på Gazastripen
Israelske soldater ved den ødelagte bosetningen Rafiah Yam sør på Gazastripen i 2005, året da alle bosettere ble evakuert fra Gaza.
Israelsk bosetning på Gazastripen
Av /AP/NTB.

I 2004 fikk Israels statsminister Ariel Sharon flertall i nasjonalforsamlingen Knesset for full militær uttrekning fra Gaza, noe som innebar avvikling av de 21 jødiske bosetningene.

Planen ble iverksatt i august 2005, mot protester fra bosetterne som måtte tvangsevakueres. De palestinske selvstyremyndighetene overtok ansvaret for sikkerheten i Gaza fra september 2005. Selv om Israel med dette formelt endte den fysiske okkupasjon av Gaza siden 1967, beholdt landet i realiteten kontrollen over territoriet: Israel opprettholdt sin totale kontroll over luftrommet og kyststripen og kontrollerte de viktigste grensepostene og derved handelen.

Som et ledd i Israels konflikt med Hamas – som tiltok etter det palestinske valget i 2006 da Hamas fikk flertall og dannet regjering – stengte Israel langt på vei grensepostene. Også Egypt stengte grenseovergangen ved Rafah, hvilket førte til at Gaza ble isolert, og i stor utstrekning var prisgitt smugling av varer gjennom tunneler fra Egypt.

Blokade og bombing

Palestinsk islamsk jihad
Maskerte medlemmer av Izz al-Din al-Qassam-brigadene, Hamas' militære fløy, marsjerer i flyktningleiren Nusseirat på Gazastripen høsten 2021.
Palestinsk islamsk jihad
Av /AP/NTB.

Siden den israelske uttrekningen i 2005 har det vært en langvarig spent situasjon mellom de palestinske myndighetene på Gaza og i Israel.

Den israelske – og egyptiske – politikken med stengte grenser har påført både de palestinske myndighetene og sivilbefolkningen omfattende lidelser. Under et angrep i 2006 bombet og ødela Israel eksempelvis en kraftstasjon som sto for halvparten av elektrisitetsforsyningen på Gaza. Mangel på strøm ble deretter et alvorlig problem.

På grunn av blokaden ble det blant annet fra FN framholdt at Israel, i henhold til folkeretten, fortsatt har ansvar for området som en okkupasjonsmakt. Blokaden ble internasjonalt fordømt som en kollektiv avstraffelse av hele områdets befolkning, i strid med folkeretten.

Israel vedtok i september 2007 å gi Gaza status som fiendtlig område, for slik å kunne begrunne sanksjoner, noe som av Hamas ble oppfattet som en krigserklæring. Målet var ifølge Israel å svekke Hamas, men de følger blokaden fikk for hele befolkningen, førte snarere til større oppslutning om Hamas og økt fiendskap mot Israel på Gaza.

Militæraksjoner mot Gaza

En rakett skytes fra Gaza mot Israel.
En rakett avfyres i retning Israel om morgenen 7. oktober 2023. Bombardementet var starten på Hamas-bevegelsens største angrep på Israel noensinne.
Rakettangrep fra Gaza
Av /AP/NTB.

Israel har iverksatt en rekke militære operasjoner mot Gaza siden uttrekningen i 2005 og særlig etter at Hamas tok full kontroll over området i 2007. Blant de største operasjonene er:

Operation Warm Winter: I februar 2008 gjennomførte Israel operasjonen «Warm Winter» i den nordlige del av Gaza, som svar på rakettbeskytning fra Hamas, som i en tid var blitt besvart av Israel. Konflikten ble trappet opp, og over 100 palestinere ble drept under operasjonen, som også søkte å ta livet av statsminister Ismail Haniyeh. Under «Warm Winter» tok Hamas for første gang i bruk Grad-raketten, som rammet mål i Ashkelon.

Operation Cast Lead: 27. desember 2008 gikk Israel til fullt militært angrep på Gaza for å svekke Hamas og dets evne til å angripe Israel. Operasjon «Cast Lead» ble innledet med omfattende bombing fra luften, støttet av beskytning fra luft og sjø, forsterket av en invasjon fra 3. januar 2009. Hamas viste sin styrke ved å fortsette å avfyre raketter inn i Israel. 18. januar erklærte både Hamas og Israel ensidige våpenhviler, men ingen felles avtale, og Israel fullførte tilbaketrekkingen 21. januar. I løpet av konflikten hadde 1391 palestinere og 13 israelere blitt drept. Spesialrapportøren fra FNs menneskerettighetsråd (UNHRC) la i mars 2009 fram en rapport med vidtrekkende kritikk av Israels operasjon i Gaza, som ble karakterisert som en krigsforbrytelse. Rapporten ble imøtegått av Israel.

Operation Pillar of Cloud: En ny opptrapping fant sted i november 2012 da Israel likviderte lederen for den militære delen av Hamas, Ahmed Jabari. Attentatet innledet operasjonen «Pillar of Cloud», som fortsatte med bombing av mål på Gaza – framfor alt for å ødelegge Hamas’ lagre av Fajr-missiler. Aksjonen kom som følge av en intensivering av palestinske beskytninger mot Israel, som ble møtt av israelske angrep. Israel begrenset skadene ved utplassering av sitt nye luftforsvarssystem, Iron Dome.

I løpet av operasjonens første dager skjøt Hamas missiler både mot Tel Aviv og Jerusalem, mens Israel trappet opp bombingen av Gaza og mobiliserte reservister for en mulig bakkeoperasjon.

Samtidig ble tidligere kontakt mellom partene, med tanke på våpenhvile, videreført med Egypt som mellomledd og aktivt amerikansk diplomati. Etter en ukes kamphandlinger ble det 21. november inngått en våpenhvile mellom Israel og Hamas. I løpet av konflikten hadde rundt 100 palestinere og 2 israelere blitt drept.

Operation Protective Edge: 8. juli 2014 gikk Israel til en ny militær aksjon rettet mot Hamas og andre islamistiske grupper i operasjonen «Protective Edge», innledet med luftangrep og artilleri, samt beskytning fra marinefartøyer. Operasjonen var, sett fra israelsk side, et svar på rakettbeskytning fra Gaza.

Mens de palestinske angrepene førte til begrensede – og vesentlig materielle – skader, ble det meldt om 168 drepte palestinere i løpet av operasjonens første fem dager. Deretter ble operasjonen trappet opp – fra natt til 18. juli – ved bruk av bakkestyrker.

En ny våpenhvile ble inngått 26. august 2014. Rundt 2200 mennesker var da blitt drept i løpet av operasjonen.

Situasjonen var fortsatt spent i årene som fulgte, med sporadiske rakettangrep mot Israel og israelske luftangrep mot Gaza.

Mellom 5. og 7. august 2022 satte Israel i gang Operation Breaking Dawn, i hovedsak rettet mot Palestinsk islamsk jihad. Om lag 50 mennesker mistet livet, de aller fleste av dem palestinere.

7. oktober 2023 satte Hamas i gang sitt mest omfattende angrep på Israel hittil. Tidlig på morgenen ble det avfyrt flere tusen raketter mot israelske mål, samtidig som Hamas-milits tok seg forbi grensegjerdet og angrep mål inne i Israel. Israel svarte med sitt tyngste angrep på Gaza noensinne med utstrakt bombing fra luften, rakettangrep og etter hvert invasjon med soldater.

Konfliktens konsekvenser

Rafah, Gazastripen
En mann går ned en utbombet gate i Rafah på grensen mot Egypt etter israelske angrep i 2009.
Rafah, Gazastripen
Av /AP/NTB.

Et særlig forhold ved krigføringen i Gaza er at sivile knapt har hatt noe sted å flykte til, ettersom hele territoriet i praksis har vært lukket. Det har heller ikke vært egnede rom å søke tilflukt i. Mange har derfor valg å bli i sine hjem til tross for kamphandlinger og advarsler, og en stor andel av de drepte og sårede fra de stadige konfrontasjonene har vært sivile.

De gjentatte militæraksjonene mot Gaza har påført området store materielle ødeleggelser og økonomiske tap. Det siste er forsterket av den vedvarende blokaden, som har vanskeliggjort innførsel av nødvendige varer og eksport av varer som har kunnet gi inntekter. Det har derfor vært svært vanskelig å bygge opp igjen bygninger mellom hver krig.

Mens Gaza på slutten av 1990-årene opplevde flere positive økonomiske utviklingstrekk, blant annet som følge av oppbyggingen av den palestinske selvstyreadministrasjonen, ble situasjonen vesentlig forverret etter 2005. Dette var vesentlig som følge av tiltagende israelsk kontroll og en nær full blokade fra 2007.

Den økonomiske utviklingen og de sosiale forholdene forverret seg i 2007–2008 og med Israels invasjon ved nyttår 2008/2009. Omfattende materielle ødeleggelser bidro blant annet til økt arbeidsledighet etter at fabrikker, så vel som infrastruktur og jordbruksområder, ble ødelagt av de israelske styrkene.

Gazas økonomi har vært sterkt avhengig av Israel, som er desidert største handelspartner og et viktig arbeidsmarked. Den strenge israelske kontrollen fra 2002, og ytterligere fra 2007, har hatt sterk negativ økonomisk betydning for Gaza. Situasjonen har utviklet seg til en humanitær krise. Ifølge FN lever 53 prosent av Gazas befolkning under fattigdomsgrensen.

I utgangspunktet er de sosiale forholdene for en stor del av Gazas innbyggere alvorlig. Området er tett befolket med begrenset næringsvirksomhet, og over to tredeler av befolkningen på vel 1,9 millioner er registrert som flyktninger – i alt omtrent 1,4 millioner.

Over en halv million av disse er bosatt i åtte flyktningleirer og langt på vei avhengig av hjelp fra FN. 75 prosent av befolkningen er avhengig av utenlandsk hjelp (2019). Arbeidsledigheten er anslått til over 50 prosent, og over 70 prosent for dem under 30. Som følge av blokaden og krigføringen er så godt som hele Gazas industrisektor ute av drift.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Johan Fredric Key Berntsen

Hei. Satt å leste denne gode artikkelen. Men ble overrasket over at det slås fast at palestinere ble drept når Israel angrep Gaza i 1955. Alle militære og historiske kilder forteller at det var den egyptiske hæren sine utposter som ble ble angrepet, og at det var 39 egyptiske soldater som døde under krigshandlingene. Ville bare rette opp det. Ellers en god artikkel.

svarte Dag Leraand

Takk for tilbakemelding og helt korrekt påpeking av feilen: Det skal selvsagt være 39 egyptiske soldater (eller, ifølge noen kilder, 38) - samtidig som det faktisk også ble rapportert om to palestinske omkomne under trefningen.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg