Faktaboks

Gavrilo Princip
Uttale
prˈintsip
Født
25. juli 1894, Obljaj, Bosnia-Hercegovina
Død
28. april 1918, Theresienstadt, Böhmen (nå Terezín, Tsjekkia)
Gavrilo Princip
Gavrilo Princip skjøt og drepte erkehertug Franz Ferdinand, og hans kone Sophie, hertuginnen av Hohenberg 28. juni 1914. Fotografert i fengselscellen i Theresienstadt. Fotografiet er senere kolorert.
Av /Cassowary Colorizations.
Lisens: CC BY 2.0

Gavrilo Princip var en bosnisk-serbisk attentatmann som tok livet av den østerrikske tronfølgeren Franz Ferdinand og hans hustru Sophie i Sarajevo i 1914. Skuddene i Sarajevo var innledningen til første verdenskrig.

Etter den russisk-tyrkiske krigen og fredslutningen i Berlin i 1878 var Bosnia-Hercegovina okkupert av Østerrike-Ungarn til 1908, da det ble annektert (innlemmet). Serbia var sterkt imot den østerrikske overtakelsen, og i Bosnia ble det opprettet en hemmelig serbisk organisasjon, Det unge Bosnia (Mlada Bosna), som arbeidet for at Bosnia skulle forenes med Serbia, om nødvendig ved hjelp av revolusjonære midler og attentater. Princip ble medlem av denne gruppen, og i 1914 fikk han og seks andre i oppdrag å likvidere den østerrikske tronfølgeren. Hjernen bak attentatet var imidlertid ikke den 19 år gamle Princip, men den serbiske obersten Dragutin Dimitrijević fra den hemmelige organisasjonen Den svarte hånd.

Princip ble etter attentatet dømt til 20 års fengsel, men døde i fengselet 3,5 år senere. Vurderingen av ham i ettertid varierer. Serberne ser på ham som en frihetshelt som kjempet for Serbias sak mot Østerrike-Ungarn, mens bosnjakene (muslimene) og kroatene ser på ham som en terrorist og kriminell.

Liv og virke

Gavrilo Princip med flere
Gavrilo Princip (til høyre) i Sarajevo i mai 1914. Mannen til venstre er Nedeljko Čabrinović, som var en av de andre som deltok i attentatet. I midten sitter Milan Ciganović, medlem av Svarte hånd og en av organisatorene bak Sarajevo-attentatet.
Av /AKG-images/NTB.

Gavrilo Princip ble født 25. juli 1894 nær den bosniske byen Grahovo Polje i en fattig serbisk bondefamilie. Av åtte søsken døde seks som barn. Moren fikk ham inn på folkeskolen, og tretten år gammel begynte han på handelsskole i Sarajevo, hvor hans eldre bror bodde. I 1911 ble han med i organisasjonen Det unge Bosnia og begynte på gymnaset. De unge gymnasiastene var tilhengere av den jugoslaviske ideen om sammenslutning av serbere, kroater, bosniere og slovenere. De var opptatt av både russiske anarkister og serbiske nasjonalistiske myter. De var asketer, vant til et nøkternt liv på landsbygda, og reagerte på det utsvevende storbylivet i Sarajevo med så mange utlendinger, dominert av østerrikere.

I 1912 ble Princip utvist fra skolen på grunn av antiøsterriksk propaganda, og dro som mange andre til Beograd (han gikk til fots). Han bodde i et fattigkvarter kalt Lille Bosnia ved markedsplassen Zeleni Venac, ikke langt fra jernbanestasjonen. De som bodde i denne slummen ble sett ned på av Beograd-borgerne, noe som økte den politiske radikalismen. Han prøvde å melde seg til tjeneste i første balkankrig «for å befri Kosovo», men var for svak til å bli soldat, siden han hadde tuberkulose. På kaféene omgikkes han andre emigranter fra Bosnia, blant andre den revolusjonære anarkisten Nedeljko Čabrinović, som var blitt forvist av østerrikerne. En annen var Trifko Grabež. Alle tre beundret Bogdan Žerajić, som et par år tidligere hadde utført et mislykket attentat mot den østerrikske guvernøren i Bosnia og så tatt sitt eget liv.

De bosniske ungdommene i Beograd kom i kontakt med Den svarte hånd, en sammenslutning av offiserer som i 1903 hadde myrdet det serbiske kongeparet. Den svarte hånd ble ledet av oberst Dragutin Dimitrijević, kjent som Apis, sjef for Serbias etterretning. Da det kom meldinger om at den østerrikske tronarvingen Franz Ferdinand skulle delta i en militærøvelse i Bosnia på den serbiske minnedagen for Kosovo-slaget 28. juni, besluttet Apis attentatet. De tre tenåringene Princip, Čabrinović og Grabež ble vervet av major Voja Tankosić i Den svarte hånd. De fikk våpen, fire revolvere og seks bomber, fra det statlige våpendepotet, samt små flasker med cyanid. Når attentatet var utført, skulle de ta sitt eget liv. Våpnene ble levert av det bosnisk-serbiske Svarte hånd-medlemmet Milan Ciganović, som var deres kontaktperson. Våpentreningen foregikk i Beograd. Den svarte hånd hjalp dem å smugle våpnene over grensen til Bosnia.

I Sarajevo sluttet fire andre seg til gruppen, rekruttert av Danilo Ilić, medlem av Den svarte hånd. Den ene var muslim, Muhamed Mehmedbašić, de andre var atten år gamle Cvijetko Popović og sytten år gamle Vaso Čubrilović. Flere av dem kjente ikke hverandre.

Attentatet

Attentatet i Sarajevo

Skuddene i Sarajevo: Tegningen viser Gavrilo Princip skyte mot Franz Ferdinand 28. juni 1914. Tegnet av Achille Beltrame, og publisert på førstesiden av den italienske avisen Domenica del Corriere 12. juli 1914.

Av /Domenica del Corriere.

Om morgenen den 28. juni 1914 ankom erkehertug Franz Ferdinand og hans hustru Sophie togstasjonen i Sarajevo. En kortesje av seks biler skulle ta dem til rådhuset via gaten som går langs elven. I tillegg til at det var en serbisk minnedag, var det hertugparets bryllupsdag. Til tross for varsler om mulige anslag, var det nesten ingen sikkerhetstiltak i byen.

De sju attentatmennene stilte seg opp langs ruten fra jernbanestasjonen til Rådhuset. Den første, Mehmedbašić, ble grepet av skrekk og kastet ikke bomben. Den neste, Čabrinović, kastet en bombe mot erkehertugens bil, men sjåføren så det og satte opp farten, slik at bomben eksploderte under den følgende bilen og såret flere offiserer. Čabrinović tok cyanid og kastet seg i elven, men overlevde; elven var grunn og giften av dårlig kvalitet, så han ble tatt av politiet. Kortesjen fortsatte, men tre av attentatmennene var så nervøse at de ikke klarte å reagere.

Ved mottakelsen på rådhuset sa erkehertugen at han ville besøke de sårede på sykehuset istedenfor å dra til museet som planlagt. En alternativ rute langs elven ble lagt opp for å unngå sentrum i byen, men sjåføren, en tsjekker som ikke var kjent i byen, fikk ikke beskjed og svingte til høyre inn Franc Jozef-gaten mot den opprinnelige ruten. Da han oppdagen feilen, bremset han og bilen måtte skyves tilbake (den hadde ikke ryggegir). Gavrilo Princip sto nær gatehjørnet, foran Schillers konditori, og oppdaget at han hadde en uventet sjanse da bilen stanset rett ved. Han hadde ikke tid til å utløse bomben, men avfyrte to skudd fra nært hold og rammet Franz Ferdinand i nakken og Sophie i magen. Egentlig siktet han ikke på henne, som døde på stedet, men på Oskar Potiorek, den østerrikske guvernøren i Bosnia, men revolveren ble puffet til. At han klarte å treffe erkehertugen, som døde kort tid etter, var ren «flaks». Princip prøvde å skyte seg selv, men revolveren ble slått vekk og han fikk heller ikke svelget hele giften, da folk rundt ham gjøv løs på ham. Han ville blitt lynsjet, hadde ikke politimenn tatt hånd om ham.

Dommen

Gavrilo Princip
Gavrilo Princip, sittende midt på første rad, under rettssaken. Siden han var under 20 år gammel, kunne han ikke dømmes til døden. I stedet ble han dømt til 20 års fengsel, men sonet bare 3,5 år før han døde i fengselet. De som sitter på første rad er fra venstre: Trifko Grabež, Nedeljko Čabrinović, Princip, Danilo Ilić og Veljko Čubrilović.
Av .

Da Gavrilo Princip ble forhørt av den østerrikske dommeren Leo Pfeffer, hevdet han først at han hadde handlet på egenhånd, men Čabrinović fortalte at de to hadde kontakter i Beograd. Da politiet litt senere arresterte Ilić, fortalte han om planleggingen og navnga de andre. Princip forsøkte imidlertid å benekte at Serbia var involvert. Under rettssaken forklarte de tiltalte hva deres beveggrunner var. Gavrilo Princip sa: «Jeg er en jugoslavisk nasjonalist og ønsker at alle jugoslaver skal forenes, jeg bryr meg ikke om hva slags stat det er, bare den er fri fra Østerrike… Som et fritt land hadde Serbia moralsk plikt til å hjelpe til med foreningen…»

Etter østerriksk lov kunne Gavrilo Princip ikke dømmes til døden, siden han var under tjue år (det manglet 27 dager). 28. oktober 1914 ble han dømt til 20 års fengsel og sonet i militærfengselet i Theresienstadt (Terezín) i nåværende Tsjekkia. Han var plaget av tuberkulosen og måtte amputere høyre arm. Han forsøkte forgjeves å ta sitt liv. Da han døde 28. april 1918, veide han bare 40 kilo. Han ble gravlagt på ukjent sted, men en soldat merket seg det, slik at hans levninger senere ble overført til Sarajevo. Hans grav er ved minnekapellet over heltene fra Kosovo-slaget (Vidovdanski heroji) på kirkegården Sveti arhangeli (Hellige erkeengler).

Følgene

Østerrike anklaget Serbia for attentatet og satte frem krav som Serbia ikke godtok. Dermed erklærte Østerrike Serbia krig 28. juli. Russland støttet Serbia og mobiliserte. Tyskland støttet Østerrike. Dette var innledningen til første verdenskrig.

Synet på Princip i ettertid

Minneplate Gavrilo Princip
Minneplate for attentatet i Sarajevo. Teksten lyder på norsk: «Fra dette stedet, den 28. juni 1914, myrdet Gavrilo Princip arvingen til den østerriksk-ungarske trone Franz Ferdinand og hans kone Sofia.»
Av .
Lisens: CC BY 3.0

Den østerriksk-ungarske regjeringen reiste et monument ved broen rett ved attentatstedet, men det ble fjernet da den nye jugoslaviske staten ble opprettet i 1918. Etter andre verdenskrig ble det opprettet et Museum for Det unge Bosnia (Muzej Mlade Bosne), og på fortauet utenfor var Princips fotavtrykk avstøpt. Da Bosniakrigen brøt ut i 1992, ble fotavtrykkene fjernet. Etter krigen ble museet omdøpt til Sarajevo 1878–1918. Det forsøker å fremstille attentatet på en objektiv måte.

I det sosialistiske Jugoslavia (1945–1992) ble Gavrilo Princip regnet som en helt. Broen hvor attentatet skjedde (Latinska ćuprija) hadde navnet Princip-broen til 1992. Huset hvor han bodde i Sarajevo ble ødelagt under første verdenskrig, men gjenoppbygd under det jugoslaviske kongedømmet (1918–1941). Under andre verdenskrig ble det ødelagt av ustasja-regimet, men gjenoppbygd under Josip Broz Tito (jugoslavisk statsleder 1945–1980). Under Bosniakrigen på 1990-tallet ble det ødelagt, men gjenoppbygd i 2015. Princips revolver er utstilt i Krigshistorisk museum i Wien. Minneplaten på veggen hvor attentatet skjedde ble fjernet av tyskerne under andre verdenskrig, men i 1945 ble det satt opp en ny plate med teksten «i evig takknemlighet».

I våre dager er synet på Gavrilo Princip delt. Serberne ser på ham som en frihetshelt som kjempet for Serbias sak mot Østerrike-Ungarn. Bosnjakene (muslimene) og kroatene ser på ham som en terrorist og kriminell. Disse ulike synene gjenspeiler seg i dagens lærebøker i historie i de jugoslaviske etterfølgerstatene.

Hundreårsdagen for attentatet i 2014 ble offisielt markert på en nøytral måte av myndighetene i Sarajevo. En minneplate med tekst om at her ble attentatet utført, ble satt opp. Annerledes var det blant serberne. I Lukavica i utkanten av Sarajevo, i det såkalte serbiske Sarajevo, ble det reist en statue av Gavrilo Princip. Den bosniske filmmakeren Emir Kosturica lot oppføre et spill, Opprørske engler, hvor Princip ble romantisert som en revolusjonær helt. I Beograd ble det i 2015 avduket en statue av Gavrilo Princip, en gave fra Republika Srpska til Serbia. Milorad Dodik talte, og Serbias president Tomislav Nikolić sa i sin tale: «Princip var en helt, et symbol for frihetstrang, en som drepte en tyrann, en som hadde ideer om frigjøring fra den trelldom som truet Europa.»

Gavrilo Princip er omspunnet av myter som har lite med historien å gjøre, men som avspeiler de politiske motsetningene i Bosnia-Hercegovina etter krigen som satte dype spor og splittet folket.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • David James Smith, Skuddene i Sarajevo, Cappelen Damm, 2009.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg