Gaustad sykehus - portbygningen.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Gaustad sykehus er Norges eldste formålsbygde psykiatriske sykehus. Det ligger i Oslo og har vært i drift siden 1855.

Sykehuset var opprinnelig eid av staten og tok imot pasienter fra hele landet. Behovet for slike sentrale statsinstitusjoner ble mindre etter hvert som lokale psykiatritilbud ble bygget opp, og i 1985 ble sykehuset overtatt av Oslo kommune. Årene siden har vært preget av stadige omorganiseringer. I 1996 ble Gaustad sykehus en del av Aker sykehus, som i 2009 ble en del av Oslo universitetssykehus. Ved helseforetaksreformen i 2002 ble sykehusene igjen statlige.

Ved Gaustad sykehus er det nå klinisk virksomhet innen psykisk helsevern og rus, kompetansesentre, administrasjon, undervisning og forskning. Gaustad sykehusmuseum holder også til her.

Historie

Gaustad sykehus ble opprinnelig kalt Gaustad asyl. Det åpnet i 1855 som landets første sinnssykeasyl bygget etter retningslinjene nedlagt i Sinnssykeloven av 1848, Norges første psykiatrilov. Anlegget var planlagt av skaperen av det moderne norske sinnssykevesenet, Herman Wedel Major, etter modell av utenlandske institusjoner. Major var også tiltenkt stillingen som asylets første direktør, men avslo stillingen og Ole Rømer Aagaard Sandberg ble asylets første direktør.

Opprinnelig var anlegget beregnet for 300 pasienter, men det ble fort overfylt og hadde i 1950-årene et belegg på 640 pasienter.

Bygningskomplekset ble tegnet av arkitekt Heinrich Ernst Schirmer og er regnet som et av de betydeligste arkitektoniske arbeider i Norge på 1800-tallet. Det var det første i Norge oppført i upusset tegl og inneholder seks pasientfløyer og andre bygninger gruppert omkring den store portbygningen. Bygningene er fredet.

En rekke kjente personer har vært innlagt ved sykehuset, blant andre kunstnerne Lars Hertervig, Amalie Skram, Kristofer Uppdal, Bendik Riis og Gunvor Hofmo. Den såkalte Juklerød-saken fikk betydelig omtale og bidro til å rette oppmerksomhet mot psykiatriske pasienters situasjon. Sykehuset har også fått mye kritikk for bruken av lobotomi, som pågikk i perioden 1941-1959.

Det er utgitt flere jubileumsbøker om Gaustad sykehus, både ved sykehusets 100-, 125-, 140- og 150-årsjubileer. Av spesiell interesse er boken "Pasienten som tekst" av litteraturviteren Petter Aaslestad, som analyserer pasientjournaler fra Gaustad sykehus i årene 1890-1990.

Direktører ved sykehuset mens det var eid av staten:

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer (1)

skrev Wenche Blomberg

Ikke rart det blir feil i avisene, når det er feil i leksika:”Norges eldste psykiatriske sykehus” - leksikonfeilUnder vignetten ”Lokalhistorien” i Aften 24. oktober blir Gaustad sykehus presentert som ”Norges eldste psykiatriske sykehus”. Men dette er ikke korrekt, og det burde det være i en så leksikalsk preget artikkel.Feilen ligger i de oppgitte kildene: Oslo byleksikon, Wikipedia og Store norske leksikon tar alle feil på dette punktet. Så vidt jeg vet har ingen av de som har skrevet leksikonartiklene drevet egen historisk forskning, men fortsetter å tradere populære myter. En tekst behøver altså ikke å være korrekt selv om den har stått i et leksikon.Det Gaustad var ”først” med (i den grad en slik konkurranse overhodet har noen mening), var at anstalten var den første FORMÅLSBYGDE i sitt slag, og den første STATLIGE. Det er ikke det samme som å være generelt ”først”.Med Sinnssykeloven av 1848 ble omsorgen for mentalt avvikende lagt inn under (indre)medisinen, og man tilstrebet en gradvis organisering henimot det øvrige hospitalsvesen. Men dette skjedde til å begynne med innenfor de institusjonsbygningene som allerede eksisterte. Loven stilte flere krav til de som drev disse, om materiell oppgradering og medisinsk ledelse, før man fikk tillatelse til å pryde seg med den nye prestisjefylte betegnelsen ”asyl”.De første anstaltene i Norge som først fikk statlig konsesjon som medisinsk asyl (nå ”psykiatrisk sykehus”) var det tidligere dollhuset i Kristiansand i mars 1850, og Christiania kommunale Sindssygeasyl, Storgata 36, i mai 1850.Jeg tillater meg å vise til min bok ”Galskapens hus – internering og utskilling i Norge 1150-1850”, Universitetsforlaget 2002. Ytterligere detaljer om Christianias asyl fins i min forskningsrapport ”Christiania Dollhus – mellom dårekista og asylet” fra 2005.Wenche BlombergForsker

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg