Kvinnebunad fra Gausdal, med tre ulike farger på stakken og ulike materialer i livet
/Norsk bunadleksikon.

Gausdalsbunad er en bunad som er komponert med utgangspunkt i de tradisjonelle livkjolene som var i bruk i Nord-Gudbrandsdalen på 1800-tallet og inn på 1900-tallet. En kjenner ikke til at tilsvarende livkjoler ble brukt i Gausdal. Det er komposisjonen av bunaden og navnet som knytter den til dette området.

Faktaboks

I begynnelsen ble den lagd med rutet stoff både i stakk og liv, men etter ei stund gikk en helt over til å ha ulike materialer i de to delene.

Draktdeler

Livkjole

Stakken er i rutemønstret ullstoff med bunnfargene rustrødt, blått, brunt og grønt. I en del av rutene er det brodert blomster. Disse kan variere både i mønster og farger. Stakken er foldelagt med brei midtfold foran og resten av vidda fordelt bakover. Stakken er sydd fast til livet, som i dag lages i ulike damaskstoff. Det er brukt mange ulike stoff gjennom tida, alt etter hva som har vært i handelen. De fleste av dem er damasker eller brokadelignende stoff i viskose. I dag brukes både ensfargede, mønstervevde damasker og brokadelignende stoff i flere farger.

Fasongen på livkjolen er hentet fra de tradisjonelle livkjolene i Nord-Gudbrandsdalen, best kjent som råndastakk.

Løslomme

Til bunaden hører ei løslomme, som henges i overgangen mellom stakk og liv. De fleste lommene lages i stakkestoffet.

Skjorte

En følger den samme skikken med skjorte til denne bunaden som til de andre livkjolene fra Gudbrandsdalen. Oftest er dette ei hvit bomullsskjorte med nuperellekanter på halskrage og håndlinninger. Kragen brettes ned.

Hodeplagg

Det er komponert ei lue til bunaden, etter inspirasjon fra pulluene i Gudbrandsdalen. Den har rundet bakstykke som er glatt tilsydd et glatt framstykke. Lua lages som oftest i stakkestoffet. Den er ikke en direkte kopi av ei gammel lue.

Ytterplagg

Det brukes samme type trøye som til de andre livkjolene fra Gudbrandsdalen. Til denne bunaden lages trøya ofte i hvitt klede eller i toskafts ullstoff.

Understakk og strømper

Det er ikke bestemt noe eget om understakk til bunaden, men det er vanlig å bruke en solid understakk som gir stakken vidde. Det brukes tette, svarte strømper.

Metall

Det er bevart mye draktsølv i Gudbrandsdalen, og den mest karakteristiske pynten er en såkalt dingsilknapp, som er en halsknapp med store heng i filigransarbeid. Slike knapper er kopiert til dagens bunadbruk, og noen bruker i tillegg ei sølje under knappen. Begge festes i skjorta. Ellers brukes det ulike typer sølv til bunaden. En del av det motepregede sølvet som ble skapt rundt 1900, har utgangspunkt i formspråket til sølvet fra Gudbrandsdalen: lette, spinkle former for filigransheng fra knapp eller sølje. Søljene er gjerne hjerteformede og kan ha krone på toppen.

Lommelåsene til bunaden har variert etter hva som fantes i handelen. I tillegg brukes mansjettknapper i skjorteermene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg