Kommunevåpen

. begrenset

Plassering

KF-bok. begrenset

Gaular, kommune i Sunnfjord, Sogn og Fjordane fylke. Gaular er ei jordbruksbygd med den betydelige lakseelva Gaula.

Gaular omfatter den innerste del av Dalsfjorden og Gaulas dalføre østover til Haukedalsvatnet (297 moh.), samt sidedalen Eldalen. Kommunens grenser var uendret fra 1838 til 1990, da et område på nordsiden av Dalsfjorden øst for Dale i Fjaler, Hestad, ble overført til Gaular. Før 1910 het kommunen Indre Holmedal. Gaular, Naustdal, Førde og Jølster kommuner har blitt enige om å slå seg sammen til Sunnfjord kommune i forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform.

Berggrunnen i Gaular består alt overveiende av gneis som tilhører Gneisregionen. Ved sørenden av Haukedalsvatnet finnes kaledonsk gabbro. Helt i nordvest opptrer devonsk sandstein og konglomerat i fjellpartiet med den kjente Kvamshesten (1209 moh.) og Bleia (1304 moh.) på grensen til Askvoll. I overgangen mellom devonavsetningene og den eldre gneisen finnes en smal stripe med kambrosilurisk skifer.

De devonske avsetningene tilhører devonfeltene på Vestlandet. De er meget motstandsdyktige mot erosjon, som forklarer Kvamshestens nakne, golde preg og dens bratte skrenter i overgangen til skiferområdet. Ellers i kommunen er det mer avrundede fjellformasjoner. Fjellene i gneisområdet når over 1000 moh. øst for Viksdalsvatnet, høyest er Skardfjell og Geitebotnfjell (begge 1354 moh.) sør for Eldalsdalen, på grensen mot Høyanger, kommunens høyeste fjell.

Etter vestlandsforhold er det betydelige skogområder i dalene, og over halvparten av skogen er barskog. Kommunen har to naturreservat (våtmark), Skilbreivatnet og Espelandsvatnet samt Hestad landskapsvernområdet.

Gaular ble svært tidlig bosatt. Det er gjort flere funn fra forhistorisk tid, blant annet fra steinalderen. Bygda er kjent fra vikingtiden gjennom jarlesetet Gaulum ved Osen innerst i Dalsfjorden. Mesteparten av bureisinga som dannet grunnlaget for dagens bosetning, foregikk i mellomkrigstida.

Bosetningen fordeler seg med om lag 1/3 ved fjorden og rundt fjordbotnen, og 2/3 i Gaulas dalføre med sidedaler. Bygda Bygstad ligger ved fjorden. Administrasjonssenteret Sande ligger ti kilometer ovenfor fjordbotnen og er kommunens eneste tettsted. Av yrkesbefolkningen har 28 % arbeid i Førde (2001).

Gaular har et lunt klima og er ei viktig jordbruksbygd. Storfe- og saueholdet er av særlig betydning ved siden av laksefiske i Gaula. Industrien er beskjeden. Foruten meieri i Bygstad finnes noe trevareindustri og sagbruk for skurtømmer. Gaula er en betydelig lakseelv, som er utbygd med laksetrapper.

Gaular er er en liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 28 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er åtte kraftverk i kommunen. Gaularvassdraget er vedtatt vernet mot kraftutbygging etter Verneplan IV.

I januar 2016 var arbeidsledigheten på 2,4 %.

Gaular har forbindelse vestover til Dale i Fjaler på Rv.610/57, og nordover til Førde og videre til Nordfjord på E39. Mot sør har kommunen forbindelse med Vadheim på E39 og mot sørøst til Balestrand i Sogn over Gaularfjellet på Rv.13. Førde lufthamn ligger på Bringelandsåsen nord i kommunen.

Gaular hører til Vest politidistrikt, Fjordane tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Samarbeidsforum i Sunnfjord sammen med FloraFørdeJølster og Naustdal.

Gaular kommune tilsvarer soknet Gaular i Sunnfjord prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Gaular til Sønd- og Nordfjord fogderi i Nordre Bergenhus amt.

For statistiske formål er Gaular kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 17 grunnkretser: Øvrebotten, Eldal/Mjell, Viken, Hestad, Skudal, Senneseth, Steien, Sande, Sygna, Lunde, Skilbrei/Hjelmeland, Lien, Kvamme, Osen, Birkeland og Kårstad.

Hestad kapell i Viksdalen var opprinnelig stavkirke fra 1327. Stavkirka ble revet og bygd opp igjen som kapell i 1805 med deler av de samme materialene. Kapellet ligger i Hestad landskapsvernområde.

Sande kirke er ei langkirke i tre fra 1864 med altertavle opprinnelig fra 1620. Viksdalsmaling og trehusflid var lokalt viktig næring i Gaular. På 1700- til 1900-tallet var tønneproduksjon en viktig næring i Gaular. I perioden 1923-38 ble det ryddet 21 småbruk i Gaular med tilskudd fra Ny Jord.

Kommunevåpenet (godkjent 1992) har en sølv stolpe dannet ved taggesnitt mot en grønn bakgrunn; symboliserer elven Gaula.

  • Gaularsoga, utgj. av Gaular sogenemnd, 1955-68, 3 bind.

  • Losnegård, Gaute: Dalsfjordboka : frå Gaularfjellet til Bulandet, 1999.

  • Timberlid, Jan Anders: Bygdebok for Gaular, 1990-2000, 6 b. i 7 (b. 1-3: Kultursoge).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.