Gaular

Faktaboks

Landareal
582 km²
Innbyggertall
3 006
Administrasjonssenter
Sande i Sunnfjord

Kommunevåpen

Plassering

av . Begrenset gjenbruk
Kart av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Gaular. Råheimsdalen med Gaula i forgrunnen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Gaular av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse
Gaular skog med Kvamhesten i bakgrunnen. av . CC BY 2.0

Gaular er en kommune i Sunnfjord, Sogn og Fjordane fylke. Gaular er ei jordbruksbygd med den betydelige lakseelva Gaula. Kommunen omfatter den innerste del av Dalsfjorden og Gaulas dalføre østover til Haukedalsvatnet (297 moh.), samt sidedalen Eldalen.

Kommunegrense

Kommunens grenser var uendret fra 1838 til 1990, da et område på nordsiden av Dalsfjorden øst for Dale i Fjaler, Hestad, ble overført til Gaular. Før 1910 het kommunen Indre Holmedal. Gaular, Naustdal, Førde og Jølster kommuner har blitt enige om å slå seg sammen til Sunnfjord kommune i forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform. Dette ble godkjent i Stortinget juni 2017.

Natur

Berggrunnen i Gaular består vesentlig av gneis som tilhører Gneisregionen. Ved sørenden av Haukedalsvatnet finnes dessuten kaledonsk gabbro. Helt i nordvest opptrer videre devonsk sandstein og konglomerat. Devonbergarten danner Kvamshesten på 1209 meter og Blegja på 1304 meter over havet på grensen til Askvoll. I overgangen mellom devonavsetningene og den eldre gneisen finnes en smal stripe med kambrosilurisk skifer.

De devonske avsetningene tilhører devonfeltene på Vestlandet. De er meget motstandsdyktige mot erosjon, som forklarer Kvamshestens nakne, golde preg og dens bratte skrenter i overgangen til skiferområdet. Ellers i kommunen er det mer avrundede fjellformasjoner. Fjellene i gneisområdet når over 1000 meter over havet øst for Viksdalsvatnet. Høyest er Skardfjell og Geitebotnfjell sør for Eldalsdalen, på grensen mot Høyanger, som begge rager 1354 meter over havet.

Etter vestlandsforhold er det betydelige skogområder i dalene, og over halvparten av skogen er barskog. Kommunen har to våtmarkreservater, Skilbreivatnet og Espelandsvatnet. Dessuten finnes Hestad landskapsvernområde.

Bosetning

Gaular ble svært tidlig bosatt. Det er gjort flere funn fra forhistorisk tid, blant annet fra steinalderen. Bygda er kjent fra vikingtiden gjennom jarlesetet Gaulum ved Osen innerst i Dalsfjorden.

Grunnlaget for dagens bosetning foregikk vesentlig i mellomkrigstida. Bosetningen fordeler seg med om lag 1/3 ved fjorden og rundt fjordbotnen, og 2/3 i Gaulas dalføre med sidedaler. Bygda Bygstad ligger ved fjorden. Administrasjonssenteret Sande ligger ti kilometer ovenfor fjordbotnen og er kommunens eneste tettsted. Av yrkesbefolkningen har 28 prosent arbeid i Førde (2001).

Næringsliv

Gaular har et lunt klima og er ei viktig jordbruksbygd. Storfe- og saueholdet er av særlig betydning ved siden av laksefiske i Gaula. Gaula er en betydelig lakseelv, som er utbygd med laksetrapper. Industrien er beskjeden. Foruten meieri i Bygstad finnes noe trevareindustri og sagbruk for skurtømmer.

Gaular er en liten kraftkommune med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 28 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er åtte kraftverk i kommunen. Gaularvassdraget er vedtatt vernet mot kraftutbygging etter Verneplan IV.

I januar 2016 var arbeidsledigheten på 2,4 prosent.

Samferdsel

Gaular har forbindelse vestover til Dale i Fjaler på Rv. 610/57, og nordover til Førde og videre til Nordfjord på E 39. Mot sør har kommunen forbindelse med Vadheim på E 39 og mot sørøst til Balestrand i Sogn over Gaularfjellet på Rv. 13. Førde lufthamn ligger på Bringelandsåsen nord i kommunen.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Gaular hører til Vest politidistrikt, Fjordane tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Samarbeidsforum i Sunnfjord sammen med Flora, Førde, Jølster og Naustdal.

Gaular kommune tilsvarer soknet Gaular i Sunnfjord prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Gaular til Sønd- og Nordfjord fogderi i Nordre Bergenhus amt.

Delområder og grunnkretser i Gaular

For statistiske formål er Gaular kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 17 grunnkretser: Øvrebotten, Eldal/Mjell, Viken, Hestad, Skudal, Senneseth, Steien, Sande, Sygna, Lunde, Skilbrei/Hjelmeland, Lien, Kvamme, Osen, Birkeland og Kårstad.

Historikk og kultur

Hestad kapell i Viksdalen var opprinnelig stavkirke fra 1327. Stavkirka ble revet og bygd opp igjen som kapell i 1805 med deler av de samme materialene. Kapellet ligger i Hestad landskapsvernområde.

Sande kirke er ei langkirke i tre fra 1864 med altertavle opprinnelig fra 1620. Viksdalsmaling og trehusflid var lokalt viktig næring i Gaular. På 1700- til 1900-tallet var tønneproduksjon en viktig næring i Gaular. I perioden 1923–1938 ble det ryddet 21 småbruk i Gaular med tilskudd fra Ny Jord.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent 1992) har en sølv stolpe dannet ved taggesnitt mot en grønn bakgrunn. Dette symboliserer elven Gaula.

Ekstern lenke

Litteratur

  • Gaularsoga, utgj. av Gaular sogenemnd, 1955-68, 3 bind.
  • Losnegård, Gaute: Dalsfjordboka : frå Gaularfjellet til Bulandet, 1999.
  • Timberlid, Jan Anders: Bygdebok for Gaular, 1990-2000, 6 bind (bind 1-3: Kultursoge).

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg