Forfatningen av 1970 ble opphevet ved militærkuppet 1994, men en ny demokratisk grunnlov trådte i kraft 1997. Etter denne er Gambia en enhetsstatlig og demokratisk republikk. Statsoverhodet er en president, valgt i allmenne valg for fem år. Presidenten utnevner og leder regjeringen. Nasjonalforsamlingen har 53 medlemmer; 48 av disse er valgt i direkte valg for fem år, de siste 5 er utnevnt av presidenten.

Bortsett fra militærstyret 1994–97 har Gambias statsstyre vært preget av større stabilitet enn i de fleste andre afrikanske land. Men landet er lite og ressursfattig og sårbart for økonomiske svingninger. Forholdet til Senegal, som det fra 1981–89 var i konføderasjon med, er fra tid til annen anstrengt og bidrar til å destabilisere det gambiske styresett.

Administrativt er Gambia inndelt i åtte områder, deriblant hovedstaden Banjul, og videre i 35 distrikter.

Rettsvesenet er basert på britisk, islamsk og tradisjonell rett. Den islamske rett utøves av egne domstoler i sivile saker som angår muslimer. Disse domstolene ledes av kadier. Den tradisjonelle rett utøves av distriktstribunaler som behandler både sivile og strafferettslige saker. Domstolsvesenet for øvrig omfatter en høyesterett, en appelldomstol og magistrat- og områderetter.

Videre lesning

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.