Gaius Flaminius, romersk statsmann og feltherre, av plebeiisk familie. Motstander av etablerte senatskretser, fikk 232 f.Kr. (som folketribun) vedtatt en lov om at erobret land i Nord-Italia skulle fordeles mellom fattige romere (lex Flaminia). I de kampene med gallerne som da oppstod, kjempet han som konsul med fremgang og oppnådde triumf. Som censor (år 220) påbegynte han Circus Flaminius og anlegget av Via Flaminia. Igjen konsul 217 og hærfører mot Hannibal, men ble slått og falt med størstedelen av hæren ved Lago Trasimeno (Trasimenersjøen). Patrisisk tradisjon har, neppe med rette, fremstilt ham som en demagog.