Gaius Flaminius

Gaius Flaminius var en romersk statsmann og feltherre.

Han kom fra en plebeiisk familie og var motstander av etablerte senatskretser. I 232 fvt. fikk han som folketribun vedtatt en lov (lex Flaminia) som gjorde at erboret land i Nord-Italia skulle fordeles mellom fattige romere. I kampene mot gallerne som da oppsto, kjempet han som konsul med stor fremgang og oppnådde triumf. Som censor i år 220 påbegynte han Circus Flaminius og anlegget av Via Flaminia. Han ble gjenvalgt til konsul i år 217 og var hærfører mot Hannibal, men ble slått og falt med størstedelen av hæren ved Trasimenersjøen (Lago Trasimeno). Patrisisk tradisjon har, neppe med rette, fremstilt ham som en demagog.