Gad, gud i det gamle Midtøsten. Gad var en lykkegud som hadde mange likhetstrekk med grekernes Tykhe og romernes Fortuna. Han var kjent over store deler av det vestsemittiske området og er belagt i tekster fra Syria, Palestina, Arabia og fønikisk-puniske områder fra sen bronsealder (ca. 1550–1200 fvt.) til tiden rundt vår tidsregnings begynnelse.

Det er alminnelig enighet om at den hebraiske teksten til Jesaja 65,11 omtaler personer som feirer måltider til ære for guden Gad, og at denne kulten derfor ikke var ukjent i Juda i tiden etter eksilet i Babylon (586–538 fvt.). Omfanget er imidlertid ukjent.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg