Gabrielle Roy var en kanadisk franskspråklig forfatter.
Hun arbeidet som lærer og journalist før hun debuterte med Bonheur d'occasion (1945; norsk oversettelse: Blikkfløyten, 1950). Dette er er en sosialrealistisk roman som markerte et vendepunkt i den fransk-kanadiske litteraturen fordi den skildrer byen og ikke landsbygda, og fordi den gir en usminket skildring av levekårene for den fransk-kanadiske arbeiderklassen. Med denne boken ble Roy den første kanadiske forfatteren som vant den prestisjefylte franske Prix Fémina. Den hører til de kanadiske bøkene som er oversatt til flest språk.
Roys senere romaner er preget av psykologisk realisme, og de er ofte mer innadvendte og lyriske. La petite Poule d'eau (1950; "Den lille vannhøna"), Alexandre Chenvert, caissier (1954; "Alexandre Chenvert, kasserer"), Rue Deschambault (1955; "Deschambault-gaten"), La Rivière sans repos (1970; "Elven uten fred") og Cet Été qui chantait (1972; "Denne sommeren som sang"). Hun utga også novellesamlinger, blant annet La Route d'Altamont (1966, "Altamont-veien").
En av Roys viktigste bøker er selvbiografien La Détresse et l'enchantement ("Fortvilelse og fortryllelse") som kom ut posthumt i 1984. Hun skrev også barnebøker som er blitt svært populære i Canada. Roy forener et pessimistisk menneskesyn med sterk tro på humanistiske verdier. Nesten alle bøkene hennes finnes i engelsk oversettelse.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.