Gabriel Boric

Gabriel Boric er født og oppvokst i Punta Arenas, helt sør i Chile. Hans oldefar på farssiden kom til Chile fra Kroatia på slutten av 1800-tallet. Boric flyttet til hovedstaden, Santiago, i 2004 for å studere juss ved Universidad de Chile. Som student engasjerte han seg i studentpolitikk og da en omfattende protestbevegelse blant studenter brøt ut i 2011 fikk han en sentral rolle. I desember 2011 ble han valgt som leder for studentorganisasjonen ved Universidad de Chile.

I 2013 ble han valgt som representant i Chiles deputertkammer, som en av fire ledere for studentopprøret to år tidligere. Lederne for studentopprøret hadde stor støtte i folket da opprøret pågikk, men da de ble valgt inn i parlamentet dalte deres popularitet kraftig. Boric var den av studentlederne som best klarte overgangen fra å være en opprører som utfordret institusjonene til å bli ett medlem av kongressen, det vil si en del av institusjonene han tidligere utfordret.

I 2019 brøt det ut et nytt studentopprør, som fort utviklet seg til å bli det største folkeopprøret siden demokratiet ble gjeninnført i 1990. Dette opprøret svekket oppslutningen om det politiske sentrum og åpnet muligheter for fløyene, til høyre og til venstre, foran presidentvalget i 2021. I primærvalget i 2021 vant Boric overraskende over kommunistpartiets kandidat, Daniel Jadue, og ble dermed presidentkandidat for venstrealliansen ved presidentvalget. En moderat sentrum-venstre-allianse stilte med egen kandidat. Boric fikk bare 26 prosent av stemmene i første valgomgang, men vant solid med 56 prosent av stemmene i andre valgomgang.

Boric overtok presidentstolen i en vanskelig periode. Befolkningens tillit til myndighetene var tynnslitt på grunn av folkeopprøret og den økonomiske utviklingen gjorde at de fleste opplevde redusert levestandard. Det som talte til Boric's fordel var at 80 prosent av befolkningen i oktober 2020 hadde stemt for å nedsette en forsamling som skulle utarbeide en ny grunnlov, for å erstatte den gjeldende konservative og nyliberale grunnloven. Mye tydet på at befolkningen ønsket en venstredreining, med økt fokus på sosiale rettigheter og hadde mindre tro et markedsstyrt samfunn.

Derfor ble det et stort nederlag for Boric da 62 prosent av befolkningen stemte nei til forslaget til grunnlov som var blitt utarbeidet av den folkevalgte grunnlovsgivende forsamlingen. Dette skjedde fire måneder etter at Boric overtok som president. Han har etter dette prøvd å manøvrere mellom konservative krefter med stor makt som prøver å framstille ham som en revolusjonær venstreradikaler og velgere på venstresiden som stemte på ham og som er skuffet over at han ikke har utrettet mer.

• Chile
• Chiles samtidshistorie
• Chiles politiske system