Gabons utenrikspolitikk

Gabon har etter selvstendigheten i 1960 opprettholdt nære forbindelser til den tidligere kolonimakten Frankrike, som landet har en militær samarbeidsavtale med. Blant annet innebærer denne stasjonering av franske tropper i Gabon, og Frankrike har to ganger intervenert til fordel for den sittende president. Etter at president Omar Bongo i 1973 konverterte til islam, fant det sted en tilnærming til de arabiske landene. Forholdet til Frankrike var fortsatt nært i 1990-årene, men også preget av indirekte kritikk mot president Bongo, som førte til antifranske demonstrasjoner og til trusler om sanksjoner mot franske oljeinteresser som spiller en sentral rolle i Gabons økonomi.

Gabon er en av de fremste oljeeksportører i Afrika, og forekomstene av olje og gass i havområder med uavklarte grenser har ført til motsetninger med nabolandet Ekvatorial-Guinea. Striden har særlig stått om statusen til en gruppe små øyer i den potensielt oljerike Coriscobukta, nord for Gabons hovedstad Libreville. Konflikten har pågått siden 1972, og eskalerte i 2003, da Gabons forsvarsminister Ali Bongo Ondimba besøkte øyene og fastholdt Gabons krav på dem. I 2004 ble de to landene enige om å overlate til FN å finne en løsning på spørsmålet, og i juni ble en avtale undertegnet under FN-oppsyn, hvorved de to land skal samarbeide om oljeleting i de omstridte farvannene.

USAs interesse for oljeforekomstene i Vest-Afrika har ført til et godt forhold til Gabon, og president Bongo erklærte sin støtte til USAs kamp mot terrorisme da han møtte president George W. Bush i 2004. Gabon meldte seg i 1996 ut av OPEC i protest mot lave kvoter og høye medlemskostnader.

Gabon ble i 2005 utpekt til det afrikanske landet som fører den beste miljøpolitikk i henhold til kriterier i den internasjonale Environmental Sustainability Index. En flernasjonal naturpark, Tridom Park, omfatter 7,5 prosent av all regnskog i Kongo-bassenget, fordelt på Gabon, Kongo og Kamerun. Forholdet til Kina ble styrket i 2004 etter president Hu Jintaos besøk til Gabon; samarbeidet ble særlig styrket innen oljesektoren.

Særlig i 1990-årene spilte Gabon og president Bongo en viktig regionalpolitisk rolle som megler og konfliktløser, blant annet i konfliktene i Angola, Den sentralafrikanske republikk, Republikken Kongo, DR Kongo (tidligere Zaïre) og Tsjad. Gabon har også vært en pådriver for økt økonomisk samarbeid i regionen.

Gabon har det siste tiåret fortsatt sin alliansefrie linje. Landet er fra 2022 medlem av FNs Sikkerhetsråd sammen med blant annet vestafrikanske Ghana, og har bidratt til FNs fredsbevarende styrker (MINURCA) i Den sentralafrikanske republikk. Gabons regjering er kritisk til det nye regimet i Mali og ønsker nyvalg så snart som mulig.