Gabons utenrikspolitikk

Artikkelstart

Gabon har etter selvstendigheten i 1960 opprettholdt nære forbindelser til den tidligere kolonimakten Frankrike, som landet har en militær samarbeidsavtale med. Blant annet innebærer denne stasjonering av franske tropper i Gabon, og Frankrike har to ganger intervenert til fordel for den sittende president. Etter at president Omar Bongo i 1973 konverterte til islam, fant det sted en tilnærming til de arabiske landene. Forholdet til Frankrike var fortsatt nært i 1990-årene, men også preget av indirekte kritikk mot president Bongo, som førte til antifranske demonstrasjoner og til trusler om sanksjoner mot franske oljeinteresser som spiller en sentral rolle i Gabons økonomi.

Gabon er en av de fremste oljeeksportører i Afrika, og forekomstene av olje og gass i havområder med uavklarte grenser har ført til motsetninger med nabolandet Ekvatorial-Guinea. Striden har særlig stått om statusen til en gruppe små øyer i den potensielt oljerike Coriscobukta, nord for Gabons hovedstad Libreville. Konflikten har pågått siden 1972, og eskalerte i 2003, da Gabons forsvarsminister Ali Bongo Ondimba besøkte øyene og fastholdt Gabons krav på dem. I 2004 ble de to landene enige om å overlate til FN å finne en løsning på spørsmålet, og i juni ble en avtale undertegnet under FN-oppsyn, hvorved de to land skal samarbeide om oljeleting i de omstridte farvannene.

USAs interesse for oljeforekomstene i Vest-Afrika har ført til et godt forhold til Gabon, og president Bongo erklærte sin støtte til USAs kamp mot terrorisme da han møtte president George W. Bush i 2004. Gabon meldte seg i 1996 ut av OPEC i protest mot lave kvoter og høye medlemskostnader.

Gabon ble i 2005 utpekt til det afrikanske landet som fører den beste miljøpolitikk i henhold til kriterier i den internasjonale Environmental Sustainability Index. En flernasjonal naturpark, Tridom Park, omfatter 7,5 prosent av all regnskog i Kongo-bassenget, fordelt på Gabon, Kongo og Kamerun. Forholdet til Kina ble styrket i 2004 etter president Hu Jintaos besøk til Gabon; samarbeidet ble særlig styrket innen oljesektoren.

Særlig i 1990-årene spilte Gabon og president Bongo en viktig regionalpolitisk rolle som megler og konfliktløser, blant annet i konfliktene i Angola, Den sentralafrikanske republikk, Republikken Kongo, DR Kongo (tidligere Zaïre) og Tsjad. Gabon har også vært en pådriver for økt økonomisk samarbeid i regionen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg