giga – SI-prefiks
Giga er et SI-prefiks som sammen med en enhet angir at enheten skal multipliseres med en milliard (109). Symbolet for giga er G. Prefikset giga ble tatt inn i SI-systemet i 1960. Ordet kommer fra det greske ordet
Giga er et SI-prefiks som sammen med en enhet angir at enheten skal multipliseres med en milliard (109). Symbolet for giga er G. Prefikset giga ble tatt inn i SI-systemet i 1960. Ordet kommer fra det greske ordet
Symbol Navn Potens av 2 Tallverdi k kilo 210 1 024 M Mega 220 1 048 576 G Giga 230 1 073 741 824 T Tera 240 1 099 511 627 776 Les mer i Store norske leksikon binære multipler
symbol for billion elektronvolt, som på engelsk betyr 1 000 000 000 (109) elektronvolt. På norsk er 109 det samme som milliard. Symbolet er i dag lite i bruk. I henhold til den internasjonale standarden ISO skal 109 eV skrives som GeV, der prefikset G (giga
Symbol 1000m 10ⁿ Norsk navn quetta Q 1000¹⁰ 10³⁰ kvintillion ronna R 1000⁹ 10²⁷ kvadrilliard yotta Y 1000⁸ 10²⁴ kvadrillion zetta Z 1000⁷ 10²¹ trilliard exa E 1000⁶ 10¹⁸ trillion peta P 1000⁵ 10¹⁵ billiard tera T 1000⁴ 10¹² billion giga G
symboler for bruk i SI Prefiks Symbol Faktor quetta Q 10³⁰ = kvintillion ronna R 10²⁷ = kvadrilliard yotta Y 10²⁴ = kvadrillion zetta Z 10²¹ = trilliard (1000 trillioner) exa E 10¹⁸ = trillion peta P 10¹⁵ = billiard (1000 billioner) tera T 10¹² = billion giga G
giga' (G) osv. Siden introduksjonen av digitalteknikken har SI-prefiksene kilo og mega, og etter hvert også giga og tera, blitt brukt på en ny og til dels misvisende måte. Mens 'kilo' egentlig betyr 1000, altså 103, og 'mega' betyr én million, altså 106, har prefiksene sammen med binære enheter
er en kortform av et ord eller ordforbindelser. Forkortelser av ord hører opprinnelig hjemme i skriftspråket og er noe mindre vanlig i talespråket. Forkortelser har vært vanlig helt fra oldtidens og middelalderens manuskripter, der de betydde en tidsbesparelse for skriverne
Elementærpartiklar er dei aller minste, udelelege partiklane i naturen. Alt stoff (all materie) er bygd opp av elementærpartiklar. Den mest kjente elementærpartikkelen er elektronet. Eit atom inneheld eitt eller fleire elektron som bevegar seg rundt ein atomkjerne. Elektrona er bundne