GIER og Olav B. Brusdal ved Regnesenteret NTH, ca. 1963.
Den første norske GIER-maskinen ankom Regnesenteret NTH i november 1962. På bordene ses fra venstre til høyre: spolemaskin for hullbånd, hullbåndleser (det ferdig leste båndet havner i søplebøtta før det blir spolt opp igjen), en samling hullbånd i en programkasse, en online-terminal (skrivemaskinen), start-/stoppknappen og en hullbåndpunch. Selve maskinen er skapet ved veggen. Personen på bildet er Olav B. Brusdal.
GIER og Olav B. Brusdal ved Regnesenteret NTH, ca. 1963.
Av /SINTEF Kommunikasjon.

GIER, Geodætisk Instituts Elektroniske Regnemaskine, er en digital datamaskin produsert av Regnecentralen i Danmark. Ved siden av den svenske Facit EDB var dette blant de første serieproduserte datamaskiner i Skandinavia. GIER fikk for sin tid stor utbredelse. Første maskin ble levert i 1961, og i alt ble det produsert 56 maskiner. Fire av dem kom til Norge.

De første norske maskinene kom til Institutt for atomenergi i Halden i 1962 og til Regnesentret NTH (NTNU) i Trondheim samme høst. Dette var NTHs første allmenne maskin. Senere kom det også en maskin til Institutt for teknisk kybernetikk ved NTH og til Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE) i Oslo.

Tekniske data

GIER er en av de første datamaskiner som er bygget med transistorer. Det vanlige på den tiden var å bruke radiorør. Arbeidslageret var på 1024 dataord, hvert ord hadde 42 bit. Et trommellager på 12 800 dataord ble brukt som sekundærlager.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg