Faktaboks

Günther Ramin
Uttale
ramˈin
Født
15. oktober 1898, Karlsruhe
Død
27. februar 1956, Leipzig
Günther Ramin
Günther Ramin
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Günther Ramin var en tysk organist, dirigent og komponist.

Ramin var sønn av den evangeliske biskopen i Karlsruhe, og 11 år gammel begynte han å synge i Thomanerkoret. Sin musikkutdanning fikk han ved konservatoriet i Leipzig. Her studerte han først piano, men ble senere en av Karl Straubes orgelelever. Som Straubes yndling ble han i 1918 utpekt til organist ved Thomaskirken i Leipzig, og i 1940 etterfulgte han sin lærer som Thomaskantor samme sted. Som innehaver av dette embedet viet han seg særlig til å forvalte den kirkemusikalske arven etter Johann Sebastian Bach. På tallrike turneer i Europa, Russland og Amerika på 1930-tallet vant Ramin seg et navn som orgelvirtuos, og han engasjerte seg i den såkalte orgelbevegelsen. Ramin ble regnet som en av de ledende evangeliske kirkemusikere og hadde en omfattende lærergjerning. Flere av hans elever ble betydelige organister og komponister. Ramin var medutgiver av tidsskriftet Musik und Kirche.

Som komponist var Ramin særlig aktiv i yngre år og skrev kammermusikk, stykker for piano og orgel samt sanger og kirkelige korverk. Han utga også en stor samling orgelmusikk til gudstjenestlig bruk, Das Organistenamt (tre deler). Den inneholder stykker av Ramin selv foruten en rekke andre kjente og mindre kjente orgelkomponister.

Med sin nasjonalkonservative innstilling lot Ramin seg bruke av de tyske nasjonalsosialistene for deres propagandaformål. Blant annet spilte han orgel ved Emmy og Hermann Görings bryllup i Berliner Dom i 1935. Ved det nasjonalsosialistiske partiets storslåtte landsmøte i Nürnberg i 1936 satt han likeledes ved det nye orglet i Luitpoldhalle – på det tidspunktet Europas største orgel. Under krigen kunne han, takket være sin beskyttede posisjon som særlig begavet kunstner, fortsette sin musikalske virksomhet. Etter krigen valgte Ramin å bli boende i Leipzig og ble dermed DDR-borger. Han forsvarte kirkemusikkens plass – særlig Bachs vokale kirkemusikk – i den nye sosialistiske staten. I 1950 ble han utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Leipzig.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg