Göran Magnus Sprengtporten

Våren 1779 reiste Sprengtporten utenlands og besøkte St. Petersburg, Berlin og Paris. Under utenlandsreisen søkte han avskjed fra sin svenske offiserstjeneste i håp om en god avlønning som fransk offiser. Da det siste ikke slo til, vendte Sprengtporten hjem i 1781. Her fikk han etter hvert tilkjent en pensjon. Samtidig vokste misnøyen med det kongelige regimet hos adelen, og Sprengtporten så seg som mannen som skulle skape en fri finsk republikk, dominert av adelen. Han samlet omkring seg en krets av finske offiserer som ønsket Finlands frigjøring ved russisk hjelp. Motivene hos disse ser ut til å ha vært en frykt for tjenesteordninger («tjänsteackord»), blant annet pensjoner, og bosteder den dagen Russland hadde erobret hele Finland, og et ønske om å vinne tilbake posisjonen som adelen hadde hatt under frihetstiden (1720–1772).

Tanken om et selvstendig Finland ser likevel ut til å ha vært et marginalt fenomen i 1780-tallets Finland og kan først og fremst knyttes til situasjoner da Finlands skjebne så ut til å stå og vippe. Sprengtporten selv oppgav i sine opptegnelser at det var hvordan han ble mottatt av sine høyadelige kamerater på en kadettskole utenfor Stockholm, der han foraktfullt ble kalt «finntamp» og hånet for sin svensk, som vekket et ønske hos ham at Finland en gang skulle riste av seg «det skandinaviske åket».

Sprengtporten reiste til Nederland våren 1784 der han med støtte i Gustav 3s anbefaling fikk obersttittel («överstefullmakt») og pensjon av den nederlandske regjeringen. Under oppholdet i Nederland skrev han ned tankene sine om fiendskapet mellom Sverige og Russland, og hvordan denne kunne opphøre. Tanken var at et selvstendig Finland skulle fungere som en buffer og den fremste konfliktårsaken, den svenske grensens nærhet til St. Petersburg, skulle forsvinne. Ifølge Sprengtporten hadde Sverige behandlet sin østre riksdel dårlig, og folket i Finland skulle med glede akseptere en slik frigjøring. Om det var nødvendig, kunne Sverige med russisk hjelp kompenseres med Norge. Sprengtporten presenterte tankene sine for den russiske ambassadøren i Haag.

Sprengtportens videre karriere i russisk tjeneste var preget av store svingninger, fra å være ute i kulda til å bli høyt ansett og benyttet av Paul 1, for deretter å tre i bakgrunnen igjen. Han ble imidlertid trukket inn i de russiske forberedelsene for krigen som brøt ut i 1808. Russlands erobring av Finland som resultat av krigen åpnet for at hovedmålet for Sprengtportens plan for Finland kunne realiseres. Tsar Aleksander 1 utnevnte ham til Finlands første generalguvernør i desember 1808. Sprengtporten fikk imidlertid ikke myndighet over de russiske troppene i Finland. Samtidig ble ønsket hans om at de finske stendene skulle sammenkalles, oppfylt ved landdagen i Borgå våren 1809. Her stadfestet Aleksander 1. Finlands administrasjon og samfunnssystem i sin helhet, som den lutherske tro, samt lover og rettsvesen fra den svenske tiden.

Sprengtporten var imidlertid ikke populær i Finland, og det oppstod etter hvert rivninger mellom ham og russiske myndigheter. Han trådte derfor tilbake som generalguvernør allerede i juni 1809. Trass i at russiske myndigheter i utgangspunktet ikke var innstilt på å gi Finland en spesiell autonomi innenfor det russiske imperiet, bidro Sprengtporten og andre til dels tilfeldige faktorer, at Finland fikk en relativ autonomi som russisk storfyrstedømme.