Gårastolen
Gårastolen

Gårastolen er en norsk stol av romansk type. Den stammer antagelig fra omkring 1280–1350. Spesielt for stolen er dens rike utskjæringer. Den tilhørte ifølge tradisjonen Gåra stavkirke i Bø i Telemark.

Faktaboks

Også kjent som

tidligere feilstavet Gårå-stolen / Gaaraa-stolen

Konstruksjon

Gårastolen er av typen kassestol i stolpekonstruksjon. Både kasse- og stolpekonstruksjonen er typisk for stoler fra middelalderen. Helt tilbake til vikingtidens Osebergskip er rester av en kasseformet stol fra 800-tallet bevart.

Utskjæring og motiver

Spesielt for Gårastolen er dens rike utskjæringer. Baksiden er med tre friser. Mellom dem er søyler med base og kapitel. Den øverste frisen er med seks skårne figurer. Hvem de er, er ukjent, men tre av figurene kan se ut som kirkens menn, mens to av de er utstyrt med sverd. Det er sannsynligvis personer med viktige samfunnsfunksjoner.

I den midterste frisen er to riddere til hest. Den ene blåser i et horn. Det spekuleres i om historien er fra Rolandskvadet, med Roland med hornet Olifant og vennen Oliver. Rolandskvadet er et fransk heltedikt som tar utgangspunkt i et slag i 778. Nederste frise er med stiliserte elementer som ligner på franske liljer.

På Gårastolens ene side er det skåret en mann som sitter oppå et dyr. Vi må anta at det er Samson i slåsskamp med løven. Under er enda en frise, også der kan det se ut som franske liljer. Øverst er en kraftig svunget armlene med en skåret drage på siden. På motsatt side er det utskårne blomsterelementer. Stolens forside er den minst dekorerte. Her er det kun én søylerekke og over denne utskåren blomsterslyngeornamentikk.

Spektakulære er de to glefsende dyrehodene som er på hver side av ryggbrettet. Likeså de to hodene, som kan ligne på løvehoder, på hver ende av armlenet.

Kompletteringer

Under 1800- eller 1900-tallet er stolen blitt komplettert. Den øverste søylerekken er ikke gjengitt i Franz Wilhelm Schiertz sin tegning av stolen (cirka 1836–1837). Den er altså kommet til på et senere tidspunkt. Fotplaten på stolens fremside er heller ikke original.

Proveniens

Gåra stavkirke
Gårastolen tilhørte i følge tradisjonen Gåra stavkirke, en liten stavkirke som sto på Gårahaugen i Bø i Telemark. Byggeåret er ikke kjent, men den er nevnt i 1398. Den ble revet i 1850.
Av /Bø Museum.

I følge tradisjonen har stolen tilhørt Gåra stavkirke i Bø i Telemark. Det er blitt fortalt at lensmann i Bø, Peter Andreas Hjortdal, kjøpte stolen på en auksjon over gammelt kirkeinventar som skulle stamme kirken som ble revet rundt 1850. Stolen har senere tilhørt J.C. Dahl. Den tyske kunstsamleren Alexander von Minutoli kjøpte stolen på auksjon etter Dahls dødsbo. Senere havnet Gårastolen hos den østerrikske bankmannen og samleren Albert Figdor.

Etter Figdor døde, ble stolen solgt til det man tror var en gruppe investorer. Kunst- og antikvitetshandler Kaare Berntsen kjøpte stolen i 1935. Gårastolen ble så solgt til Kunstindustrimuseets Venner og gitt som gave i anledning Kunstindustrimuseet i Oslo sitt 60-årsjubileum i 1936.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Grevenor, Henrik (1937). Gårastolen: Årbok: 1935 – 1936 – 1937, Kunstindustrimuseet i Oslo
  • Berntsen, Kaare (1947). «Gaaraa-Stolen», Bonytt 11/12, 1947
  • Dahl, J. C. C. (1837). Denkmale einer sehr ausgebildeten Holzbaukunst aus den frühesten Jahrhunderten in den innern Landschaften Norwegens, J. C. C. Dahl

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg