Færøyenes politiske system

Færøyene er etter lov om Færøyenes hjemmestyre av 1948 et selvstyrende folkesamfunn innen det danske riket. Selvstyret gjelder primært innenrikspolitikken. Men i utenrikske spørsmål som berører Færøyene, har øygruppen betydelig innflytelse på offisiell dansk politikk. I spesielle færøyske saker kan også Færøyene føre forhandlinger med fremmede stater på egen hånd. Færøyene har to representanter i det danske Folketinget og har siden 1970 vært medlem av Nordisk Råd.

Færøyenes uavhengighet understrekes av at øyene har eget flagg, ved at det i pass og nasjonalitetsbevis etter «dansk» og «Danmark» tilføyes «Føroyingar» og «Føroyar», ved at færøysk er hovedspråk, ved at statsmaktenes representant har fått endret sin tittel fra amtmann til riksombudsmann og ved at Færøyene står utenfor EU. Landet opptrer også i enkelte sammenhenger som et selvstendig land, blant annet innen idrett.

Færøyenes indre selvstyre markeres ved at de øverste politiske organene har et nasjonalstatlig preg. Det er et parlament, Lagtinget (32 medlemmer, hvorav 27 velges ved forholdstall i 7 valgkretser og de siste 5 velges som utjevningsmandater), som har lovgivningsmyndighet og en regjering, landsstyret, som velges av Lagtinget for en lagtingsperiode og også er ansvarlig overfor dette. Lagtinget velges i allmenne valg for fire år. Landsstyrets leder (regjeringssjefen) kalles lagmann.

Partisystemet er splittet etter to dimensjoner: den nasjonale og den økonomiske. Republikanerne, Selvstyrepartiet og Folkeflokken er separatistisk orientert, mens Sosialdemokratene og Sambandspartiet er unionister. Økonomisk står Republikanerne og Sosialdemokratene til venstre, mens de andre partiene er mer borgerlige. Ingen partier eller partigrupperinger dominerer, og koalisjonsregjeringer preger derfor færøysk parlamentarisme. Fraværet av et politisk tyngdepunkt reduserer stabiliteten i statsstyret.