Faktaboks

Fædrelandsvennen
Offisielt navn
FÆDRELANDSVENNEN AS
Organisasjonstype
Aksjeselskap
Forretningsadresse
Kristiansand s
Stiftet
1875
Daglig leder
Håvard Kvalheim
Styreleder
Per Axel Koch
Logo
Logo
Av .
Johs. Seland
Redaktør Johs. Seland i Fædrelandsvennen, med mandagsavisen som kom ut i off set etter eksplosjonen i avisen Fædrelandsvennens bygning søndag morgen. Avisbygningen ble totalskadd etter sprengningsaksjonen 27. februar 1972.
Johs. Seland
NTB/Scanpix.

Fædrelandsvennen er en regionavis som utkommer i Kristiansand. Avisen ble grunnlagt i 1875 og eies av Polaris Media. Fædrelandsvennen dekker landsdelen Sørlandet. Fædrelandsvennen omfatter også lokalavisene Farsunds Avis og Lindesnes, samt lokalradio og lokal-TV (fvntv, tidligere TV Sør).

Populært blir Fædrelandsvennen kalt Fe'vennen.

Historie

Fædrelandsvennen ble startet i Kristiansand i 1875 av boktrykkerne Petrus Emilius Johansen og Ole Christian Tangen. Katekismen, Grunnloven, fedrelandskjærlighet og folkeopplysning var de sentrale verdier avisen skulle fremme. Avisen, som eksplisitt ville være en lokalavis og et billig alternativ til Christianssands Stiftsavis, plasserte seg tydelig innenfor venstrebevegelsen.

Den ytterst allsidige folkeskolelæreren og foreningsmennesket August Abrahamsen var avisens første markerte redaktør i årene 1876–86 da den gikk forbi stiftsavisen i opplag, med 1400. Deretter overtok den 32 år gamle læreren og juristen Anders Grindland som første fulltidsredaktør, og i denne perioden ble den storavisen i landsdelen og med en markert politisk linje. Avisen var en sterk pådriver for unionsoppløsningen i 1905, men den drev lenge en innbitt agitasjon mot Karlstad-forliket, og tok til orde for republikk.

Kristiansand var i 1905 den største byen i Norge med republikansk flertall i folkeavstemningen. Nasjonalpolitisk markerte avisen seg i kampen mot brennevinsforbudet i 1920-årene. Som den tredje radikal-liberale Venstreskolelæreren overtok Thomas Torsvik redaktørarbeidet fra 1908 til 1928, kanskje den største stilisten som har rådet i lederspaltene.

Avisen tok i 1936–1940 til orde mot diktaturstatenes krigshissighet, og en av avisens triumfer var å få ut en tosiders avis om den tyske invasjonen morgenen 9. april 1940. Avisen kom deretter ut under sensur, og fra nyåret 1943 ble den satt under en NS-redaktør. Avisen var for norsk medlemskap i EF/EU, og da Venstre i 1972 ble sprengt, fortsatte Fædrelandsvennen som en uavhengig sosialliberal avis. Regionavispreget for Sørlandet ble vesentlig styrket etter den politiske fristillingen.

Avishuset ligger på torvet i Kristansand. Bybrannen i 1892 la hele området øde, og i 1972 ble huset sprengt i luften av en forvirret typograflærling, noe som ødela det meste av avisens arkiver. Begge hendingene resulterte i utvidelser og tekniske fornyelser. Avisens redaksjon ble tildelt Narvesenprisen 1972.

I 1973 flyttet det meste av virksomheten til nye lokaler på Fiskåtangen. Omlegging til tabloidformat og lørdagsmagasin ble gjennomført i 2006. Fædrelandsvennen var en av de siste avisene som gikk fra bredformat.

I 2019 kjøpte Polaris media mediehuset til Schibsted i Vest-Agder og ble dermed eier av Færdrelandsvennen, som ble del av Polaris media sør.

Opplag

Opplagstall for Fædrelandsvennen, 1986-2022

1986 44740
1988 45620
1990 46340
1991 46520
1992 47030
1993 47080
1994 47170
1995 47528
1996 47386
1997 46893
1998 46962
1999 46621
2000 46185
2001 45794
2002 45609
2003 45125
2004 44141
2005 43263
2006 42642
2007 41326
2008 40729
2009 39454
2010 37934
2011 36604
2012 35441
2013 34845
2014 34065
2015 32739
2016 32104
2017 32700
2018 38414
2019 37344
2020 36614
2021 37852
2022 37261
Kilde: medienorge.uib.no (papiropplag til 2014; deretter totalopplag, endring i beregningsmetode fra 2018)
År Opplag
1920 9500
1932 8000
1950 17509
1960 23539
1970 30826
1980 42770
1995 47528
2008 40729
2015 30499
2020 36614

Til og med 2015 er opplagstallene for papirutgaven. Fra 2020 brukes netto opplagstall for digitalt abonnement og papirabonnement. Opplagstallene er de som rapporteres til Mediebedriftenes Landsforening i andre halvår.

Fakta

  • Fædrelandsvennen: første nr. 3.7.1875.
  • Christiansands Adresse-Contoirs Efterretninger: første nr. 8.1.1790.
  • Siste nr. 29.12.1838, skiftet navn til Kristianssands stiftsavis og Adressekontors-Efterretninger 2.1.1839.
  • Siste nr. 29.2.1896, deretter opptatt i Fædrelandsvennen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Seland, Johannes: Med Fædrelandsvennen i hundre år, 1975

Faktaboks

Fædrelandsvennen
Sektorkode
2100 Private aksjeselskaper mv.
Næringskode(r)
58.130 Utgivelse av aviser; 18.110 Trykking av aviser

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg