Fyrst Igor, opera i fire akter med prolog, av Aleksandr Borodin til egen libretto etter utkast av Vladimir Stassov. Operaen ble påbegynt 1869 og fullført etter Borodins død av Nikolaj Rimskij-Korsakov og Aleksandr Glasunov og uroppført i St. Petersburg 1890. Handlingen er hentet fra polovetsernes krig mot de russiske fyrstedømmer på 1100-tallet. Den skildrer hvordan fyrst Igor Svjatoslavitsj av Novgorod-Seversk lider nederlag og tas til fange sammen med sin sønn Vladimir og fyrstens flukt fra leiren til Kontjak Khan. Ballettmusikken til de polovetsiske dansene er velkjent og spilles ofte som konsertstykke. 

Handlingen foregår år 1185 i byen Putivl og i den polovetsiske hærens leir. 

Prologen utspiller seg i Putivl. Fyrst Igor mønstrer sine menn. Han vil innlede et felttog mot polovetsernes hersker Kontjak Khan og hans styrker. Et jærtegn viser seg i form av en solformørkelse, men Igor ignorerer både det og hans kone Jaroslavas bønn om å bli hjemme. Han tar farvel med sin kone og lar sin svoger, fyrsten av Galitskij, overta styringen av riket. Under sang drar så fyrst Igor og hans menn ut i krigen.

Mens Igor er borte, terroriserer fyrsten av Galitskij befolkningen på alle sett og vis. Igors kone, Jaroslava, forsøker å motarbeide terroren. Da kommer plutselig nyheten om et stort og fryktelig slag som ender i nederlag for russerne. Igor og hans sønn, Vladimir, tas til fange. Fienden marsjerer mot hovedstaden og bojarene er klare til å forsvare sin fyrstinne. Da ringer alarmklokkene: polovetserne angriper plutselig Putivl. 

I polovetsernes leir synges og danses det til ære for Kontjaks datter, Kontjakovna. Igor og Vladimir er fanger, men har status som Kontjak Kahns gjester. Vladimir forelsker seg i Kontjakovna. Jaroslava har sendt Ovlur – en polovetser som er blitt kristen og som bor i Putivl – til Igor for å hjelpe Igor med å flykte. Igor avslår fluktmuligheten. Kontjak tilbyr så Igor friheten mot et løfte om at han aldri mer skal gå til krig mot polovetserne, men Igor avslår også dette. Akten avsluttes med en stor fest der de polovetsiske unge pikene danser.

Tredje akt foregår i polovetsernes leir. Igor plukker opp et krigsbyttekors, kysser det og synger en arie som oppmaner Russland til samling mot polovetserne. Igor bestemmer seg nå for å ta imot Ovlurs tilbud om å flykte, men sammen med Vladimir. Mens vaktene er beruset av vin, skaffer Ovlur hester. Da kommer Kontjakovna og bønnfaller Vladimir om å bli hos henne. Når Igor vil tvinge sønnen til å si farvel, slår hun alarm i hele leiren. Igor lykkes imidlertid i å slippe unna. Kontjak forbyr sine menn å forfølge Igor. Han benåder Vladimir som vies til Kontjakovna.

I det nedbrente Putivl synger Jaroslavna og byens kvinner en klagesang. Da kommer to ryttere – det er Igor og Ovlur. Igor og Jaroslava forenes i en stor kjærlighetsduett. De får se at Igors fane på nytt pryder Putivl. Klokkene ringer, man kaller sammen folket og tilkjennegir Igors hjemkomst. Igor lover å samle sammen en ny hær og man forenes i et fornyet håp om en endelig seier. Operaen slutter i høystemt russisk patriotisme. 

  • Igor Svjatoslavitj, fyrste av Novgorod-Seversky, baryton
  • Jaroslava, hans kone, sopran
  • Vladimir, hans sønn, tenor
  • Vladimir Jaroslavitsj, fyrste av Galitskij, bror til Jaroslava, bass
  • Kontjak, polovetsisk hærfører, bass
  • Kontjakovna, hans datter, alt
  • Ovlur, en kristen polovetser, tenor 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.