Fyrst Igor

Prologen utspiller seg i Putivl. Fyrst Igor mønstrer sine menn. Han vil innlede et felttog mot polovetsernes hersker Kontsjak Khan og hans styrker. Et jærtegn viser seg i form av en solformørkelse, men Igor ignorerer både det og hans kone Jaroslavnas bønn om å bli hjemme. Han tar farvel med sin kone og lar sin svoger, fyrsten av Galicja, overta styringen av riket. Under sang drar så fyrst Igor og hans menn ut i krigen.

Mens Igor er borte, terroriserer fyrsten av Galicja befolkningen på alle sett og vis. Igors kone, Jaroslavna, forsøker å motarbeide terroren. Da kommer plutselig nyheten om et stort og fryktelig slag som ender i nederlag for russerne. Igor og hans sønn, Vladimir, tas til fange. Fienden marsjerer mot hovedstaden og bojarene er klare til å forsvare sin fyrstinne. Da ringer alarmklokkene: polovetserne angriper plutselig Putivl.

I polovetsernes leir synges og danses det til ære for Kontsjaks datter, Kontsjakovna. Igor og Vladimir er fanger, men har status som Kontsjak Kahns gjester. Vladimir forelsker seg i Kontsjakovna. Jaroslavna har sendt Ovlur – en polovetser som er blitt kristen og som bor i Putivl – til Igor for å hjelpe Igor med å flykte. Igor avslår fluktmuligheten. Kontsjak tilbyr så Igor friheten mot et løfte om at han aldri mer skal gå til krig mot polovetserne, men Igor avslår også dette. Akten avsluttes med en stor fest der de polovetsiske unge pikene danser.

Tredje akt foregår i polovetsernes leir. Igor plukker opp et krigsbyttekors, kysser det og synger en arie som oppmaner Rus-folket til samling mot polovetserne. Igor bestemmer seg nå for å ta imot Ovlurs tilbud om å flykte, men sammen med Vladimir. Mens vaktene er beruset av vin, skaffer Ovlur hester. Da kommer Kontsjakovna og bønnfaller Vladimir om å bli hos henne. Når Igor vil tvinge sønnen til å si farvel, slår hun alarm i hele leiren. Igor lykkes imidlertid i å slippe unna. Kontsjak forbyr sine menn å forfølge Igor. Han benåder Vladimir som vies til Kontsjakovna.

I det nedbrente Putivl synger Jaroslavna og byens kvinner en klagesang. Da kommer to ryttere – det er Igor og Ovlur. Igor og Jaroslavna forenes i en stor kjærlighetsduett. De får se at Igors fane på nytt pryder Putivl. Klokkene ringer, man kaller sammen folket og tilkjennegir Igors hjemkomst. Igor lover å samle sammen en ny hær og man forenes i et fornyet håp om en endelig seier. Operaen slutter i høystemt russisk patriotisme.