Fylket

Fylket logo
Fylket.
Gardbrukar Ola Fladmark, fødd i Molde i 1876 og utdanna agronom, var aktiv i arbeidet med å starte Fylket i 1927, saman med boktrykkar Kristian Larsen. Fladmark hadde sysla med journalistikk i sine yngre år. Det starta med medarbeidarskap i Romsdals Budstikke, og fortsatte med journalist- og redaktørstilling i Drammens Dagblad i 1913–1914 og redaktør i Rygja Tidend i 1915. Redaktørperioden hans i Fylket blei også kortvarig, for allereie etter nokre månader overlét han roret til andre. Han engasjerte seg likevel framleis som skribent i avisa, han var aktiv i Romsdals Landmannslag og sterkt allmennsosialt og kulturelt interessert. I 1939 tok han initiativet til den fyrste utstillinga av Moldemaleren Andreas Sylthes maleri, som blei gjennomført på nyåret 1940.
Ola Fladmark
Norsk presses historie.

Fylket, tidligare avis i Molde. Avisa blei grunnlagt 1926 som organ for Bondepartiet, seinare bygdenæringane i Møre og Romsdal. Avisa blei nedlagt i 2000.

Dei fyrste åra

Fylket kom ut med sitt fyrste nummer i Molde 23. mars 1927. Avisa fekk dette namnet fordi ho skulle vere organ for Bondepartiet og Norges Bondelag i heile fylket. Avisas fyrste redaktør blei gardbruker Ola Fladmark. Året etter kjøpte eigarane opp trykkeriet og forlagsretten til den bondevenlege Molde-avisa Molde Annonceblad. Fylket viste seg langt meir levedyktig enn forgjengaren sin, som ei tid figurerte som undertittelen «Hvori inngått Molde Annonceblad». Men trass i tittelen blei avisa mest eit organ for Romsdalen ho kom ut i, medan Nordmøre og Sunnmøre hadde sine eigne bonde(parti)organ.

Krigsåra

Men i 1940 blei det lagt planar om samanslåing av fylkets tre Bondeparti-aviser (Fylket, Nordmør og Sunnmøre Tidend); ein trudde at okkupasjonen skulle bli kortvarig. Men avisene blei raskt underlagd den same sensuren som andre norske aviser. Nokon samanslåing kom ikkje i stand, og i 1942 gjekk Fylket inn. Molde skulle berre ha éi avis, og det skulle vere Romsdals Budstikke.

Etter krigen

I 1945 kom Fylket ut igjen og var då den einaste Bondeparti-avisa i Møre og Romsdal, med undertittelen «Tilslutta Nordmør og Sunnmøre Tidend». I den første etterkrigstida klarte avisa seg bra, men mot slutten av 1950-talet butta det mot. I 1960 blei den gamle eigaren, «Partslaget Fylket», avvikla, og det blei sett i gang aksjeteikning til det nye «A.S. Bygdetrykk» som skulle drive avisa vidare. Det blei teikna aksjar over heile fylket, og i januar 1961 kom avisa ut med nye eigarar og med undertittelen «Organ for bygdenæringane i Møre og Romsdal». Ny redaktør blei Elias Giske. Han hadde bakgrunn frå Senterpartiet og Giske Bondelag. Dei nye eigarane fekk også økonomiske problem, men klarte å gje ut avisa med tre eller to nummer kvar veke.

Avvikling

Men ut på våren 2000 var det slutt. Då hadde avisa gått med underskot dei siste åra, og resultata etter tusenårsskiftet synte ingen teikn til betring. Eit forsøk på ny aksjeteikning lukkast ikkje. Dermed såg styret ingen annan utveg enn å leggje avisa ned. I det siste nummeret, den 28. april 2000, legg redaktøren fram grunnane til nedlegginga: umuleg å skaffe nok frisk kapital, «aukande økonomiske problem», talet på bønder hadde gått ned, annonse grunnlaget var svekka, pressestøtta hadde minka og bladportoen auka.

Fakta

  • Fyrste nr. 23.3.1927, fyrste red. Ola Fladmark.
  • Stansa 31.12.1942.
  • Fyrste nr. som eiga avis etter krigen 1.9.1945.
  • Siste nr. 28.4.2000.
  • Frå 4.6. til 4.7.1945 kom Romsdalspressen ut som mellombels fellesorgan for Fylket, Romsdals Budstikke og Romsdal Folkeblad.

Opplag

År Opplag
1932 2000
1952 3500
1959 2159
1974 3498
1990 5420
1998 4360

Artikkelen er henta frå Norske aviser fra A til Å (bindredaktør Idar Flo), som er band 4 i Norsk presses historie 1-4, hovudredaktør Universitetsforlaget, 2010.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg