Fruholmen fyr er en fyrstasjon, fire kilometer nordvest for Ingøy i Måsøy kommune, Finnmark fylke. Den ble opprettet som kystfyr i 1866, automatisert i 1986 og avbemannet i 2006.
Fruholmen er Norges nordligste fyrstasjon, og var en av de siste i landet som ble avbemannet.
Etter hvert som pomorhandelen og trelasthandelen fra Arkhangelsk økte, ble Fruholmen fyr opprettet for å trygge en stadig økende skipstrafikk langs Finnmarkskysten. Det ble også bygget for å markere innseilingen til Ingøy, som da var et viktig sted på kysten. Fyrstasjonen ble utstyrt for å romme fyrvokter og assistent med familier og en enslig reserveassistent. Det 19 meter høye støpejernstårnet hadde et lyktehus med fyrlinser av første orden.
Fyrstasjonen hadde en svært isolert og værhard plassering, lengst nord på norskekysten og med lang mørketid. I 1882 ble naustet og smia skylt på sjøen under en storm, og i 1931 ble fyrvokterens datter tatt av en sjø og druknet da hun lekte på svaberget.
Fruholmen fyr var det eneste i Finnmark som ikke var okkupert av tyskerne under andre verdenskrig. I november 1944 ble imidlertid fyrfolkene tvunget til å evakuere, og tyske styrker sprengte og brente hele fyrstasjonen under tilbaketrekningen fra Finnmark. Fruholmen fyr var gjenoppbygget i 1948, og det nye tårnet ble nå bygget i jernbetong. Fyret fikk også strøm fra aggregater og et bifyr.
I 1963 fikk Fruholmen fyr strøm i kabel fra Ingøy, og aggregatene ble bare en reserveløsning. I 1964 ble det installert et radiofyr med kjenningssignal FH og rekkevidde 50 nautiske mil. Fyret ble gjort om til tørnstasjon hvor de ansatte jobbet i turnus i 1973.
Med sin isolerte beliggenhet, aller lengst nord på norskekysten, var Fruholmen fyrstasjon bemannet lenger enn de fleste andre på kysten.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.