Friuli–Venezia–Giulia, region lengst nordøst i Italia, omfatter provinsene Gorizia, Pordenone, Trieste og Udine; 7846 km2 med 1,2 mill. innb. (2004). Hovedstad: Trieste (216 500 innb. 2000).

Regionen omfatter i nord en del av Karniske alper (Carnia). Berggrunnen er her bygd opp av kalkstein og dolomitt. Mot sør blir landskapet gradvis lavere og mer kollet og går over i Friulisletta helt i sør. Elven Tagliamento med bielver gjennomskjærer regionen fra nord til sør. Stor lagune ved adriaterhavskysten.

Mange av innbyggerne taler en retoromansk dialekt, og friuliere utgjør ca. 60 % av regionens befolkning. Tynnest bosetning i nord, tettere i sør der de største byene ligger.

I de nordlige delene er skogbruk og fedrift viktige næringer. I sør drives et mer intensivt jordbruk og her ligger flere av de viktige industri- og handelsbyene. Det dyrkes bl.a. mais, vindruer og sukkerbeter. Vinproduksjon. Mekanisk, petrokjemisk, elektro- og møbelindustri. Garverier.

Friuli, oppkalt etter romerbyen Forum Julii, ble på 500-tallet et langobardisk hertugdømme. Omdannet av Karl den store til markgrevskap. I 1077 kom størstedelen under patriarken av Aquileia, senere under Venezia, mens grevskapet Görz (it. Gorizia) 1500 tilfalt Habsburg. I 1769 og på ny 1815 ble hele Friuli tillagt Østerrike. I 1866 fikk Italia den tidligere venetianske delen, 1919 grevskapet Gorizia, men måtte 1947 avstå den østlige delen til Jugoslavia. Trieste (1954) og Pordenone (1968) er senere lagt til regionen. Friuli hører til de mest jordskjelvutsatte deler av Italia; et større jordskjelv med senter nær byen Udine skapte 1976 store ødeleggelser og drepte mer enn 1000 mennesker og rammet næringslivet hardt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.