Frijsenborg er et gods og slottJylland i Danmark, i Favrskov kommune, rundt 25 kilometer nordvest for Århus. Frijsenborg tilhører i dag lensgreve Bendt Tido Hannibal Wedell (født 1975), som også eier storgodset WedellsborgFyn, og er Danmarks største godseier. De to godsene Frisjenborg og Wedellsborg administreres sammen siden 1923, og godsmassen består (2011) av 32 500 dekar (herav Frijsenborg 12 500) dyrket jord og 65 500 dekar skog. I tillegg til kornproduksjon foregår oppdrett av slaktekyllinger med en årsproduksjon på om lag 2,5 millioner dyr.

Historie

Godset har sin opprinnelse i en hovedgård i landsbyen Jernit, som på 1400-tallet tilhørte slekten Kalf eller Kalle. På 1500-tallet tilhørte godset kongen, og det ble i 1583 makeskiftet bort til Valdemar Parsberg, som sløyfet landsbyen, og utvidet hovedgården til et stort bruk. Godset var deretter i hans families eie til det i 1665 ble solgt til rentemester Mogens Friis. Han var Danmarks største godseier og ble opphøyd til lensgreve i 1671. Året etter opprettet han grevskapet Frijsenborg, som ble ytterligere utvidet i 1737. Da slekten døde ut på mannssiden med hans sønnesønn Christian Friis i 1763, overtok dennes svigersønn baron Erhard Wedel Jarlsberg godset. Han fikk i 1743 tittelen lensgreve Wedel-Frijs. I 1799 arvet hans kones søsterdatter Sophie Magdalene von Gram grevskapet. Hun var gift med baron Jens Krag-Juel-Vind, og deres etterkommere er grevene Krag-Juel-Vind-Frijs.

Grevskapet ble gjort til fri eiendom for besitteren i 1920, og ved lensgreve Mogens Christian Krag-Juel-Vind-Frijs' død i 1923 ble det delt mellom hans døtre.

Frijsenborg var Danmarks største gods, og bestod i 1815 av 12 hovedgårder, 42 kirker og et stort festegods. Arealet var 450 000 dekar, hvorav 82 500 dekar skog, resten i hovedsak dyrket mark. Festegodset ble solgt i løpet av 1800-tallet. Ved lensavløsningen ble det avgitt 13 500 dekar dyrket mark. Ved delingen i 1923 ble godset ytterligere redusert.

Frijsenborg slott

Frijsenborg slott ligger på et firkantet vollsted, som er anlagt av Valdemar Parsberg. Lensgreve Christian Emil Krag-Juel-Vind-Frijs lot oppføre det nåværende slottet i 1862–1867 (arkitekt Ferdinand Meldahl), med delvis benyttelse av murene fra den tidligere herregården.

Slottet, som er oppført i renessansepreget stil, består av tre fløyer, hvorav hovedfløyen er i to etasjer med treetasjes hjørnetårn mot parken. Sidefløyene er i én etasje, men avsluttes med toetasjes paviljonger. Slottet har en overdådig indre utsmykning med søyler, speil, takmalerier, marmor, eiketresdører og forgylling. Det rommer en stor samling møbler, gobeliner, et betydelig bibliotek og en stor portrettsamling.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg