Frihevd, en måte rettigheter i fast eiendom kan falle bort på, dersom de ikke brukes. Se også hevd.

Utgangspunktet er at eiendomsrett ikke opphører, selv om eiendommen ikke brukes. Eiendomsretten faller ikke bort ved passivitet. Et unntak fra dette er reglene om frihevd som innebærer at den som har en begrenset rett til bruk av fast eiendom (veirett, båtfeste, parkeringsplass) kan miste denne retten dersom retten ikke brukes over lang tid.

Reglene om frihevd står i hevdsloven § 10 flg. Et grunnleggende vilkår for at rettigheten faller bort ved frihevd, er at grunneieren er i god tro, altså at vedkommende ikke har kjennskap til den aktuelle rettigheten. Rettigheter som er tinglyst og derved registrert i et offentlig register vil normalt ikke kunne falle bort gjennom frihevd.

  • Berg, Borgar Høgetveit: Hevd: lov om hevd 9. desember 1966 nr. 1 med kommentarar, 2005, Finn boken
  • Falkanger, Thor og Aage Falkanger: Tingsrett, 8. utg, 2016, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.