Friedrich Wilhelm August Fröbel

Fröbel studerte pedagogikk hos Johann Pestalozzi (1808–1810). Han opprettet den første barnehagen i Bad Blankenburg i 1837, og den første skolen for barnehagelærere i 1849. Fröbels pedagogiske ideer er oppsummert i hovedverket Die Menschenerziehung (1826). Et utvalg av hans skriftlige arbeider ble utgitt i fem bind i 1982.

I sin pedagogiske tenkning tar Fröbel utgangspunkt i barnets egne oppfatninger av verden og dets egenaktivitet, som han ville utvikle gjennom lek, sang og formingsaktiviteter. Det lå en bevisst pedagogisk plan bak Fröbels pedagogikk om at barn skulle oppdage og utvikle sitt verdenssyn sammen med voksne. Øvelser med barn i regning, morsmål, observasjoner og tegning skulle forbindes med barns konkrete, sanselige hverdagserfaringer. Fröbel fremhever den konkrete iakttagelsen som viktigste prinsipp, og bygger her på Pestalozzis pedagogikk.

Fröbels barnehager førte til lignende institusjoner over hele verden, ikke minst i Norden på slutten av 1800tallet. Flere av hans elever førte hans arbeid videre og bidro til å utbre hans pedagogiske ideer. Fröbel var en pionér både som grunnlegger av barnehager og i tenkning om barnehagepedagogikk.

• barnehage
• pedagogikk
• barnehagepedagogikk

• Johansson, J.-E. (2020). Barnehagens opprinnelse, styring og praksis. En introduksjon til barnehagepedagogikkens kraftfelt. Bergen:Fagbokforlaget
• Johansson, J.-E. (2004). Friederich Wilhelm August Fröbel: fritt tänkande och samhandlande barn. I Steinsholt, K. og Løvlie, L. (red) Pedagogikkens mange ansikter. Pedagogisk idéhistorie fra antikken til det postmoderne. Oslo:Universitetsforlaget