Friedrich Ebert – tysk politiker, 1871-1925

Friedrich Ebert, tysk politiker (sosialdemokrat); opprinnelig salmaker. Fra 1912 medlem av Riksdagen, partiformann fra 1913. Under den første verdenskrig var han sammen med Scheidemann leder for «flertallssosialistene». Han samarbeidet med regjeringen og bidrog bl.a. til å bilegge ammunisjonsarbeiderstreiken januar 1918. Da det ble klart at den revolusjonære bevegelse ikke lot seg stanse, sluttet han seg motstrebende til kravet om republikk, og overrakte regjeringen partiets ultimatum som forlangte at keiseren skulle tre tilbake. 9. november overtok han embetet som rikskansler. Det kom like etter til brudd med de uavhengige sosialister, og i januar 1919 slo regjeringen under hans ledelse ned spartakistenes oppstand, bl.a. med støtte av kontrarevolusjonære tropper. Riksdagen i Weimar valgte ham 11. februar 1919 til foreløpig president, i 1922 forlenget riksdagen hans presidentskap til 1925. Kort før presidentperioden utløp, døde han.

Ebert ble kritisert av de ytterliggående høyregrupper og av kommunistene, mens han nøt anseelse blant de sosialdemokratiske arbeidere og i de moderate borgerlige partier. Etter hans død begynte Weimarrepublikkens krise. Hans skrifter er utgitt av hans sønn (Schriften, Aufzeichnungen, Reden, 1926).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.