Friedrich Christian Diez, tysk språkforsker. Professor i Bonn fra 1825. Forfatter av flere arbeider om gammeloksitansk trubadurpoesi. Gjennom sin epokegjørende Grammatik der romanischen Sprachen (3 bd., 1836–44), hvor han gav den første vitenskapelige fremstillingen av de romanske språkenes slektskapsforhold, struktur og historie, og den ikke mindre betydelige Etymologisches Wörterbuch der romanischen Sprachen (1853) ble han grunnleggeren av romansk språkvitenskap.