Saksernes (se saksere) landområde ble erobret av Karl den store på slutten av 700-tallet. Omkring år 900 ble det til stammehertugdømmet Sachsen, også kalt Niedersachsen, som bredte seg helt til Elben og nesten til Nordsjøen, bortsett fra frisernes kyststripe, og ved midten av 1100-tallet nådde det frem til Østersjøen (se Henrik, hertuger av Bayern og Sachsen). 1180 gikk Westfalen tapt, og 1260 ble hertugdømmet Sachsen delt i to: Sachsen-Lauenburg ved nedre Elben og Sachsen-Wittenberg ved midtre Elben. Hertugen av Sachsen-Wittenberg ble kurfyrste 1356. I 1423 ble hertugdømmet og kurtittelen tildelt markgrev Fredrik av Meissen som lønn for hans kamp mot husittene. Han tilhørte huset Wettin, og navnet Sachsen (eller Kur-Sachsen) ble fra da av brukt om de områder wettinerne regjerte like til 1918; blant dem var også Thüringen. Om Sachsen-Lauenburg, se under Braunschweig og Hannover.

På 1500-tallet, under kurfyrst Fredrik den vise, ble Sachsen et kjerneområde for den lutherske reformasjonen, og førte også an i kampen mot keiserlig maktutbygging i Tyskland. Fra 1560-årene må Sachsen, som de andre tyske fyrstedømmene, regnes som en suveren stat, frigjort fra keiserlig overhøyhet. Fra 1500-tallet stod også fyrstemakten fritt i forholdet til lokale stenderforsamlinger, noe som bl.a. gav seg uttrykk i konstitusjonen av 1572.

Sachsen var et jordbruksområde. På 1500-tallet og 1700-tallet førte befolkningsveksten til økende proletarisering ved at det oppstod en stor gruppe jordløse jordbruksarbeidere. En regner også at jordbruksproduksjonen per capita gikk ned i denne perioden. Alt fra 1400-tallet ble gruve- og metallindustrien utbygd. De sachsiske bergordinansene fra rundt 1500 dannet mønster for senere bergverkslovgivning i Europa.

Sachsen ble på 1600- og 1700-tallet et kultursentrum i Europa. Det gav seg uttrykk i praktbyen Dresden. Johann Sebastian Bach arbeidet i Leipzig, Gottfried Wilhelm Leibniz og Georg Friedrich Händel, senere også Robert Schuman og Richard Wagner, var født i Sachsen. 1695–1763 var kurfyrsten av Sachsen konge i Polen.

Fredrik August 3 (som konge Fredrik August 1, 1763–1827), sluttet seg til Napoleon og fikk 1806 kongetittel og 1807–14 regjeringen i hertugdømmet Warszawa. Etter slaget ved Leipzig 1813 mistet han storparten av det territorium han hadde rådet over. Sachsen ble redusert til 15 000 km2 med 1,2 mill. innb. De følgende år var fylt av strid om forfatningen. Influert av julirevolusjonen fikk Sachsen 1831 ny forfatning under Anton (1827–36), men det kom en ny tilstramming under Fredrik August 2 (1836–54). Under Johan (1854–73) ble det ført et liberalt styre innad; utenrikspolitisk søkte Sachsen da å samle småstatene mot Preussen og Østerrike. I 1866 stod Sachsen på Østerrikes side, men ble okkupert av Preussen. Samme år sluttet landet seg til Det nordtyske forbund.

Sachsen støttet Preussen i den tysk-franske krig 1870–71, og etter denne krigen ble kongedømmet Sachsen en forbundsstat i det tyske rike (1871). Tiden frem til den første verdenskrig var preget av strid om den politiske makt i Sachsen. Moderne storindustri førte til en voksende bybefolkning og en sterk arbeiderbevegelse. Ved revolusjonen november 1918 ble monarkiet avskaffet. Sachsen ble en fristat, og var i de nærmeste år sterkt preget av sosial og politisk uro med kraftig kommunistisk innslag. 1. november 1920 fikk Sachsen en ny, demokratisk forfatning, men det ble ikke oppnådd noen politisk stabilitet. Etter at Hitler hadde opphevet Weimarforfatningen, oppløste han delstatenes regjeringer mai 1933. Forfatningen fra 1920 ble også opphevet.

Etter Tysklands nederlag mai 1945 kom Sachsen til å ligge i den sovjetiske okkupasjonssone, og ble senere en del av Øst-Tyskland (Den tyske demokratiske republikk). Ved forvaltningsreformen 1952 ble den daværende delstaten Sachsen oppløst i de tre distriktene Dresden, Karl-Marx-Stadt og Leipzig. I juli 1990 vedtok det demokratisk valgte øst-tyske folkekammeret å gjenopprette delstatene, og ved Tysklands gjenforening 3. oktober 1990 ble Sachsen delstat i Forbundsrepublikken.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.