Freising-fragmentene er de eldste bevarte tekster på slovensk og de eldste slaviske tekster skrevet med latinske bokstaver.

Fragmentene består av tre tekster. To av dem er skriftemålsformularer, og én er en skriftemålshomilie. Tekstene ble oppdaget i en latinsk codex, i Misjonshåndboken til biskop Abraham von Freising (957–993). Fragmentene dateres til årene 972–1039 og knyttes til bispedømmet Freisings misjonsvirksomhet i det slovenske alpelandskapet Kärnten. Fragmentene ble oppdaget i 1807 i Bayerische Staatsbibliothek i München hvor de fortsatt oppbevares.

Freising-fragmentene har hatt stor betydning for den slovenske nasjonale identitet. Fragmentene skriver seg fra samme tidsrom som flere av de gammelkirkeslaviske tekster. Og ettersom den tidlige slaviske misjonsvirksomhet fant sted i nærliggende Pannonia, ble det tidligere hevdet av forskere som Kopitar og Miklošič at gammelkirkeslavisk var å anse som  gammelslovensk. Dette synspunkt er nå forlatt ettersom det er allmenn enighet om at gammelkirkeslavisk er basert på slaviske dialekter ved byen Thessaloniki på sydvestlige Balkan på 800-tallet. 

  • Freisinger Denkmäler. Geschichte, Kultur und Geisteswelt der Slowenen. II. Band. München 1968.
  • Schenker, A.M., The Dawn of Slavic. An Introduction to Slavic Philology. New Haven and London 1996.

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.