Freia (sjokoladefabrikk)

Freias Selskaps Sjokolade for sjokoladedrikke (kalt kokesjokolade) har vært produsert fra 1895. Til unionsoppløsningen i 1905 kom konfekten Kong Haakon, og året etter kom Freias Melkesjokolade. Lohengrin fra 1914 ble designet av arkitekten Henrik Bull og markerte Nationaltheatrets første oppsetning av Wagner-operaen ved samme navn. Firkløver fra 1926 har muligens navn etter en gutteklubb dannet av daværende fabrikkeier Johan Throne Holst og tre kamerater i barndomsbyen Trondheim, og ble lenge markedsført som en «herresjokolade». I 1937 kom Kvikk Lunsj, en kjeks overtrukket med sjokolade. Kvikk Lunsj var en suksess som tursjokolade og kom senere med fjellvettregler på emballasjen. I 1958 kom konfektposen Twist.

Freia har fra 1920-årene også produsert pastiller, blant annet Brystkarameller, Tenor og Dent. Fra 1930-årene produserte Freia tyggegummien Toy. Velkjent er også Freias kakaopulver, som fra 1912 er solgt under navnet Regia.

Freia ble grunnlagt i 1889 av Fred. Christensen og Olaf Larsen på Rodeløkka i Oslo. Fabrikken ble i 1892 overtatt av Johan Throne Holst, og i 1898 ble den omgjort til aksjeselskap under navnet A/S Freia Chocolade Fabrik. Året etter åpnet de egen butikk på Karl Johan. Selskapet vokste raskt og hadde før første verdenskrig over halvparten av det norske sjokolademarkedet. På jubileumsutstillingen på Frogner i 1914 ble Freia kronet som landets mønsterbedrift. Freia ble rost for et godt arbeidsmiljø, blant annet med landets første bedriftslege.

Selskapet var også tidlig ute med reklame. Rundt 1910 satte Freia opp Oslos første lysreklame (ved Egertorget), som etter flere designforandringer og moderniseringer fremdeles (per 2015) står. Velkjent er også Freias «sjokoladegutter» på kino og teater fra samme tid, og selskapet var i 1920-årene den første norske bedriften som tok i bruk reklamefilm.

Freia startet 1916 Chokladfabriken Marabou i Sverige, som snart ble landets største sjokoladefabrikk og en mønsterbedrift i likhet med morselskapet. Direktør for Marabou 1918–1947 var Henning Throne-Holst, sønn av Johan Throne Holst. Andre internasjonale fremstøt i 1920-årene gikk dårlig, blant annet ble en fabrikk i Danmark nedlagt etter seks år og et utsalg i Paris etter tre år. Forsøk på å kjøpe en kakaoplantasje i Ecuador hadde heller ikke suksess. I 1920-årene begynte Freia også produksjon av husholdningsvarer som bakepulver og desserter.

I 1950 skiftet selskapet navn til A/S Freia. Freia og Marabou engasjerte seg i 1950-årene sterkt i produksjon og distribusjon av dypfryste næringsmidler, særlig fisk gjennom Findus. Findus ble i 1963 overtatt av det sveitsiske Nestlé-konsernet. I 1970-årene var Freia også engasjert i skiproduksjon (Bonna/Splitkein), men uten suksess. I 1983 overtok Freia og Marabou snacks- og dessertostprodusenten Maarud, men osteproduksjonen ble i 1992 solgt til Kraft General Foods. I 1990 fusjonerte så Freia og Marabou til et konsern med cirka 5500 ansatte og en årsomsetning på fem milliarder kroner. I 1989 ble Norsk Hydro den største aksjonæren i Freia Marabou, etter at familien Throne-Holst solgte store deler av sine aksjer til konsernet. Norsk Hydro solgte i 1993 sin aksjepost på 44 prosent til Philip Morris Companies, det senere Altria Group (se illustrasjon av Inge Grødum), for nesten ni milliarder kroner. Dette var en av de største aksjehandlene i Norge, og Freia ble et datterselskap av Kraft General Foods. I 1996 ble sukkervaredivisjonen Malaco, som Marabou hadde kjøpt i 1988, solgt til nederlandske CSM. Kraft General Foods skiftet i 2001 navn til Kraft Foods, og Freia Marabou ble en del av Kraft Foods Norden med virksomhet i Norge (hovedkontor), Sverige, Danmark, Finland og Estland.

Den norske virksomheten (Kraft Foods Norge) omfatter produksjon av sjokolade og husholdningsvarer i Oslo (Freia) og snacks i Sør-Odal (Maarud).

I tilknytning til fabrikkanlegget på Rodeløkka ble Freiaparken anlagt i 1923. Her finnes skulpturer av blant andre Henri Laurens, Charles Despiau, Gustav Vigeland og Eric Grate. Spisesalen fra 1934 (Freiasalen) er dekorert av Edvard Munch og brukes også som konsertsal. Freia har gitt betydelig støtte til forskning, blant annet gjennom Freia Chokoladefabriks Medicinske Fond.

Johan Throne Holst ledet Freia til sin død i 1946. Hans yngste sønn Harald Throne-Holst overtok i 1948 ledelsen og beholdt den til 1970, og var deretter styreleder til 1975. Haralds bror Henning var styreleder 1946–1971. Haralds sønn, Per Throne-Holst, overtok så ledelsen etter sin far, en posisjon han hadde til 1990.

• Freias hjemmeside

• Ibsen, Hilde: Et lite stykke Norge: Freia 100 år, 1998, isbn 82-518-3683-2, Finn boken