Fredriksberg festning

I 1665 var ingeniøroffiseren Johan Caspar Cicignon kommandant på Bergenhus festning. Det var en mann med store planer for utbedring av festningsverkene i byen. Han hadde også gjennomføringskraft: Allerede i 1666 var det på Fredriksberg høye voller av stein og jord, og med palisadeverk utenfor.

Men forsvarsanleggene var fremdeles provisoriske og besto av tømmer, løs sten og jord på den øverste del av berget. I 1690-årene fant det sted en omfattende utbygging av Fredriksberg fort, med påfølgende fullstendig ombygging til permanent befestning i gråstensmur fra 1694. I 1695 inspiserte stiftamtmann og generalløytnant Christian Gyldenløve Bergens befestninger, og han uttalte Fredriksberg nå var den beste forsvarsposisjonen i byen.

I de nærmest følgende år ble den indre hovedporten med hvelvinger og kasematter bygget. Portfløyene var av jernbeslått treverk. Den ytre porten i tenaljen, som også kalles ravelinporten, var av jern. En sortiport ble anlagt på sydvestsiden. Sommeren 1702 sto fortet ferdig, i alt det vesentlige slik utformingen er i dag.

I 1715 var festningens artilleri fordelt på syv batterier: Nattposten, Østre batteri, Søndre batteri, Sortiportens batteri, Nordvestpunktet, Nordre batteri og Ravelinbatteriet.

Ved den store festningsreduksjonen i 1764 ble Fredriksberg nedlagt, og bygningene solgt. Men allerede året etter ble festningen reetablert, og opprettholdt sin funksjon blant annet som brannvakt. Senere ble anlegget opprustet i forbindelse med krigshandlingene 1808–1814.

I årene 1818–1821 hadde C. F. Bohr sitt observatorium på Fredriksberg. Den meteorologiske virksomheten han startet på stedet fortsatte så lenge som til utpå 1980-tallet.

Fredriksberg ble nedlagt som festningsverk i 1872, men skulle fortsatt bevares som historisk minnesmerke. Eiendommen ble overtatt av Bergen kommune i 1897. Anlegget er hovedkvarter for et av Bergens buekorps.

• Bergens historie
• Norsk forsvarshistorie