Fredrik 1. (svensk konge)

Fredrik 1 var svensk konge fra 1720 til 1751. Han var sønn av landgreve Karl av Hessen-Kassel.

Fredrik var født i Kassel, og kom til Sverige i 1714. Året etter ble han gift med Ulrika Eleonora, kong Karl 12s yngre søster. Fredrik var muligens initiativtager til det mislykkede felttoget mot Norge i 1716, under den store nordiske krig, der han selv deltok og ble alvorlig såret. Samme år ble han utnevnt til generalissimus. I 1718 døde Karl 12, og i 1719 ble Ulrika Eleonora valgt til Sveriges regjerende dronning mot å oppgi eneveldet. Året etter trådte hun til side til fordel for sin mann, og 3. mai 1720 ble Fredrik kronet til konge av Sverige.

Fredrik regnes som en av de ubetydeligste regenter som har sittet på Sveriges trone. Han ble alltid en fremmed for folket, og lærte seg aldri å tale svensk, men et omgjengelig vesen gjorde ham likevel populær. Riksråd Arvid Horn hadde den virkelige makten til han ble styrtet av den politiske grupperingen hattene i 1738. Senere sluttet Fredrik seg til hattene, som hadde den dominerende innflytelse.

Fredrik ble etterfulgt av Adolf Fredrik.