Fredensborg (dansk-norsk slaveskip)

Fredensborg var en fregatt som ble bygget ved verftet til Det vestindisk-guineiske kompani i København i 1753 av skipsbyggmester Ole Gad. Fregatten fikk da navnet Cron Prindz Christian, og var om lag 30 meter lang (100 fot).

Allerede samme år foretok fregatten sin første seilas til Christiansborg på Gullkysten og videre med slaver til St. Thomas i Dansk Vestindia. Cron Prindz Christian returnerte til København i 1756, primært med råsukker som ble raffinert på sukkerraffinerier i Danmark-Norge.

I årene etter 1756 gikk Cron Prindz Christian i direkte rute mellom Danmark og Vestindia. Den fraktet ulike typer forbruksvarer til kolonistene på St. Thomas, St. Jan og St. Croix i Dansk Vestindia, og tok primært råsukker tilbake til Danmark. Mellom 1757 og 1765 foretok fregatten fem slike reiser.

Etter hjemkomsten i 1765 gjennomgikk Cron Prindz Christian en rekke reparasjoner. Fregatten fikk også det nye navnet Fredensborg, oppkalt etter det dansk-norske fortet med samme navn i byen Ningo litt øst for Christiansborg. Nå skulle fregatten igjen brukes til slavehandel, og skipet ble utstyrt med nødvendig utstyr, slik som 300 fotbøyler med bolter og nagler. Kaptein på skipet var Espen Kiønig. Da han døde i løpet av reisen, tok styrmann Johan Frantzen Ferentz over som kaptein.

Den 24. juni 1767 startet Fredensborg på en ny seilas til Gullkysten og Christiansborg for å kjøpe slaver som skulle fraktes til Vestindia. Etter 103 dager med seilas nådde fregatten Christiansborg i dagens Ghana. Det fantes ingen havner langs kysten av Vest-Afrika, så skipet ble liggende ved anker et stykke fra kysten. All kontakt og transport mellom skipet og land foregikk med kanoer bemannet med såkalte «remidorer», afrikanske roere som jobbet som slaver ved fortet.

Da Fredensborg kom frem, lå allerede den dansk-norske snoven Eleonora til anker utenfor Christiansborg. Dette skipet hadde seilt fra København i november 1766 og kommet frem 20. januar 1767. Den 7. desember reiste Eleonora videre fra Vest-Afrika til Vestindia med 171 slaver om bord.

Fredensborg ble liggende utenfor Christiansborg frem til april 1768. I løpet av denne tiden ble slavetatte mennesker samlet i fortet. 19. april begynte kanoer å transportere slaver fra fortet og ut til skipet. I løpet av dagen ble det ifølge skipsloggen overført 130 menn. De neste dagene ble flere menn, kvinner og barn rodd ut til Fredensborg. Til sammen ble 265 slaver tatt om bord; 158 menn, 78 kvinner, 9 jenter og 20 gutter.

Natten mellom 22. og 23. april startet Fredensborg reisen mot Vestindia, og var fremme i St. Croix 9. juli. I løpet av den 78 dager lange reisen over Atlanterhavet, den såkalte «middle passage», hadde 24 slaver mistet livet. I løpet av de første dagene på St. Croix døde flere slaver på grunn av sykdom, slik at dødstallet kom opp i minst 30 slaver. Slavene som overlevde ble solgt til kjøpere på St. Croix og Puerto Rico.

Etter nødvendige reparasjoner og vedlikehold satte Fredensborg seil mot Europa og København i september 1768. Skipet var da først og fremst lastet med råsukker og tobakk, men hadde også med kolonivarer som bomull, kanel og tropisk tømmer som mahogni. I tillegg hadde skipet med gull og elfenben fra Gullkysten.

I november 1768 kom Fredensborg til kysten av Norge. På grunn av dårlig vær søkte skipet ly i Sandefjord. I slutten av måneden fortsatte skipet reisen mot København, men møtte igjen på uvær. Kaptein Ferentz bestemte derfor 1. desember å på ny finne havn til været ble bedre. Los ble plukket opp på Sandøya, men forhindret ikke at skipet gikk på en klippe ved Tromøya utenfor Arendal og forliste. Alle 37 om bord ble reddet i land ved Narestø.