Fred Jewell, amerikansk komponist. Jewell ble født i en liten farmer-by langt på landet i Indiana, og hans bakgrunn står som kontrast til det faktum at Jewell senere skulle bli en kjent sirkusmusiker som turnerte over hele Amerika. Hans far var imidlertid sang- og musikklærer, og skaffet sønnen et instrument i 1888 da et omreisende minstrel-show gikk konkurs og måtte selge sine instrumenter. Fred fikk tildelt et tenorhorn og spilte da dette i familiens orkester som bestod av far, mor og åtte unger. Faren dirigerte.

Fred gjorde rask fremgang på instrumentet og da han var 16 år, ble han profesjonell musiker. Han reiste ut med Gentry Brothers Dog and Pony Show, ansatt som tenorhornist.

Han gikk senere fra sirkus til sirkus: 1899-1901: Leder i et av Genrys show (de hadde 3 omreisende show) 1902-1904: Tenorhorn i Ringling Brothers, 1905 :Tenorhorn i Otto Flotos show, 1906: tenorhorn og seneres leder i Sells Floto, 1907 tilbake i Ringling med tenoren og toppet karrieren som musiker ved å være leder ved Barnum & Bailey's 1908-10 og leder ved Hagenbeck-Wallace 1916 til 1917.

Jewell slo seg da mer til ro, og flyttet til Oskaloosa, Iowa for å dirigere det lokale korps, Iowa Brigade Band. Korpset var allerede berømt og det skyldes Charles Barnhouse sin gode ledelse. Barnhouse var og er en av de store forlag for korpsmusikk i Amerika, etablert i 1886. Forlagsvirksomheten tok så mye tid at Barnhouse måtte gi fra seg ledelsen av korpset, og han anbefalte Jewell til jobben. Jewell på sin side tenkte at forlagsvirksomhet måtte være innbringende, så han startet sitt eget forlag i tillegg til korpsledelsen. Han utga bare musikk skrevet av seg selv, og for å få enda et komponistnavn i sin notekatalog, begynte han å bruke pseudonymet J. E. Wells i tillegg.

Hans kone, fra Worthington på prærien, ønsket å flytte tilbake, så forlaget flyttet med i 1923. Jewell var en ivrig frimurer og han ble dirigent for korpset i losjen Murat Temple tre år senere. En av hans fineste marsjer, Murat Temple, er tilegnet losjen. Også flere andre marsjer har tilknytning til frimureriet.

Fred Jewell var perfeksjonist i korpsarbeidet og forlangte det samme av sine musikanter. Når det gjaldt ungdommer, var han imedlertid tolerant og hjelpsom, og derfor mye brukt som gjestedirigent for skolekorps.

Han komponerte ca. 150 verk for korps (under eget navn og navnet J.E. Wells) hvorav flesteparten er marsjer. En av hans mest spilte marsjer er Quality-Plus fra 1913.

Rehrig, William H.: The Heritage Encyclopedia of Band Music, 1991. Finn boken i BIBSYS.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.