Franz Hessel

Som student i München ble Hessel kjent med forfatteren Franziska zu Reventlow og den polske maleren Bogdan von Suchocki. De tre levde i et ménage à trois, som inspirerte Hessel til romanen Der Kramladen des Glücks (1913) og zu Reventlow til hennes roman Herrn Dames Aufzeichnungen oder Begebenheiten aus einem merkwürdigen Stadtteil (1913). Sammen arbeidet de to også med et tidsskrift med tittelen Schwabinger Beobachter, som ga innblikk i kretsen rundt Stefan George.

Fra 1906 til 1914 bodde Hessel i Paris. Her inngikk han på nytt et ménage à trois, denne gangen med maleren Helen Grund (1886–1982) og forfatteren Henri-Pierre Roché (1879–1959). Roché lot seg inspirere av samlivet til å skrive romanen Jules et Jim (1953), som i 1962 ble filmatisert av François Truffaut.

Da nasjonalsosialistene kom til makten, fikk Hessel, som var jøde, yrkesforbud. I 1938 flyktet han til Paris, og to år senere var han i noen måneder internert i den franske leiren Les Milles. Han døde i 1941 av følgene.

Hessels forfatterskap er konsentrert om tidsrommet fram til 1933. Han skrev romaner, blant annet Heimliches Berlin (1927), Teigwaren leicht gefärbt (1926), Nachfeier (1929), prosaskisser som gjengir inntrykkene til en storbyflanør, blant annet Spazieren in Berlin (1929) og lyrikk. I 1987 ble romanfragmentet Alter Mann gitt ut posthumt. I 1931 skrev han et portrett av Marlene Dietrich. Hessel var også en svært anerkjent forfatter fra fransk til tysk.

Hessels litterære verk har siden 2010 opplevd en viss renessanse. Siden 2012 gir forlaget Lilienfeld ut en ny utgave av forfatterskapet. I 2010 ble litteraturprisen Franz-Hessel-prisen stiftet, som gis ut årlig til en forfatter som fremmer tysk-franske forbindelser i sin diktning.

• Tysklands litteratur

• Franz Hessel i Projekt Gutenberg (DE)
• Franz Hessel i Deutsche Biographie