Fransk-tyske krig

Fransk-tyske krig. Bilde fra de første mislykkede fredsforhandlingene i Versailles 1870. Til venstre Otto von Bismarck, i midten Jules Favre og til høyre en nedtrykt Adolphe Thiers. Etter maleri av Carl Wagner.

Av /NTB Scanpix ※.

Fransk-tyske krig var en krig som ble ført i perioden 1870–1871 mellom Frankrike på den ene siden og Det nordtyske forbund støttet av Baden, Bayern og Württemberg på den andre. Resultatet ble en stor tysk seier som avsluttet samlingen av Tyskland og førte til opprettelsen av et tysk keiserrike under Preussens ledelse. Krigen førte også til det franske keiserdømmets fall og opprettelsen av den tredje republikk. Den tyske seieren skyldtes Preussens overlegne militære organisasjon.

Faktaboks

Også kjent som

Fransk-prøyssiske krig

Krigens gang

Krigen startet ved Frankrikes krigserklæring til Preussen 19. juli 1870 (Emserdepesjen). Den 4. august gikk tyske tropper over den franske grensen med til sammen 384 000 mann i første linje. Den franske hæren var delt i sju korps og talte 250 000 mann. Etter en serie nederlag allerede i åpningsfasen ble nesten halvparten av den franske hæren omringet av tyskerne ved Metz, og den nye armégruppen som rykket til unnsetning, ble knust i slaget ved Sedan. 1. september overga unnsetningsstyrkene seg med keiser Napoleon 3. i spissen.

Meldingen om nederlaget ved Sedan førte til revolusjon i Paris og opprettelse av den tredje republikk. Tyskerne mente at krigen nå var avgjort, og den nye franske regjeringen innledet gjennom sin utenriksminister, Jules Favre, forhandlinger med forbundskansleren i Det nordtyske forbund, Otto von Bismarck. Forhandlingene strandet på Bismarcks krav om Alsace-Lorraine.

Sterke tyske styrker gikk da mot Paris, og byen ble innesluttet 19. september. Paris var sterkt befestet med et belte av fort, og det var store lagre av ammunisjon og matvarer i byen. Kommandanten, general Louis Jules Trochu, hadde cirka 400 000 mann til disposisjon, og det hersket en sterk patriotisk stemning i byen. Størsteparten var imidlertid frivillige nasjonalgardister, og Trochu gjorde, dels av politiske grunner, ikke noe forsøk på å omforme denne uøvde militsen til en slagkraftig hær. Det ble foretatt flere utfall, som ikke førte frem.

En del av regjeringen med Léon Gambetta i spissen hadde slått seg ned i Tours, og det lyktes ham å skape nye republikanske styrker, til sammen rundt 600 000 mann. De hadde til å begynne med fremgang, men kunne ikke stå seg mot de øvde og seiersvante tyske troppene. Forsøkene på å komme Paris til unnsetning ble slått tilbake av tyskerne. I Paris var det hungersnød, og Trochu forsøkte 19. januar 1871 for siste gang et utfall. Dette mislyktes, og 28. januar ble byen overgitt til tyskerne. Det ble sluttet våpenstillstand, og nasjonalforsamlingen i Bordeaux vedtok i februar de tyske fredsbetingelsene.

Fredsavtalen

Den foreløpige freden ble undertegnet 1. mars og den endelige 10. mai 1871 i Frankfurt am Main. Frankrike måtte avstå Alsace-Lorraine og betale fem milliarder francs; tyske tropper skulle holde en del av Nord-Frankrike besatt inntil erstatningen var betalt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg