Frankrikes utenrikspolitikk etter 1980

I Ny-Caledonia var det i 1980-årene store opptøyer blant urbefolkningen, som krevde selvstendighet. 1985 ble øya delt i fire regioner, og en prosess mot uavhengighet ble innledet. Frankrike gav aktiv våpenhjelp til Irak under den første Golfkrigen og forsøkte i det lengste å megle i Kuwait-krisen 1990/91. Da den andre Golfkrigen brøt ut, deltok Frankrike på alliert side. Franskmennene hadde også en viktig meglerrolle under Balkan-konflikten i 1990-årene, især foran Kosovo-krigen. Og under luftkrigen mot Jugoslavia i 1998–99 deltok Frankrike med store styrker. Den sterke støtten til militærregimet i Algerie gjorde landet utsatt for terrorhandlinger. I 2003 foretok president Jacques Chirac det første franske statsbesøket i Algerie siden uavhengighetskrigens slutt 31 år tidligere; et besøk begge land fremholdt som et viktig forsoningstiltak.

Den største belastningen på forholdet til utlandet har dreid seg om fransk atompolitikk. De franske prøvesprengningene i Stillehavet har ført til skarpe protester fra hele verden, særlig fra Australia og New Zealand. 1985 stod franske etterretningsagenter bak sabotasje mot båten «Rainbow Warrior» i New Zealand. Båten tilhørte miljøorganisasjonen Greenpeace og skulle brukes i arbeidet for å stanse prøvesprengningene. Episoden førte bl.a. til at den franske forsvarsministeren måtte gå av. 1992 stanset Frankrike prøvesprengningene. Men like etter at president Chirac tiltrådte 1995, kunngjorde han en gjenopptakelse av prøvesprengningene. På tross av massive internasjonale protester gjennomførte Frankrike 1995 og 1996 i alt seks atomsprengninger i Mururoa-atollen og ved Fangataufa i Polynésie Française, noe som bl.a. utløste opptøyer blant befolkningen på Tahiti.

Det viktigste enkeltelement i fransk utenrikspolitikk er forholdet til Tyskland. Mange franskmenn var av historiske årsaker skeptiske til Tysklands samling, og myndighetene har forholdt seg til denne skepsisen ved å inngå en rekke avtaler med Tyskland om gjensidig bistand, ikke minst på det militære området. Fra 1995 deltar også Frankrike igjen i NATOs integrerte fellesforsvar.

Et viktig ledd i forholdet til Tyskland har vært å bygge ut samarbeidet innen EU. Samarbeidet mellom president Mitterrand og forbundskansler Kohl var svært nært, og den dynamiske presidenten i EF-kommisjonen 1985–94, Jacques Delors, var selv franskmann og den viktigste pådriveren for den prosessen som omdannet EF til EU. Mitterrand avholdt folkeavstemning om Maastricht-avtalen i 1992, da det ble et overrraskende knapt ja-flertall på 51 %. Resultatet ble imidlertid tolket mer som en protest mot Mitterrand selv enn som uttrykk for motstand mot unionen. De franske valgene til Europaparlamentet i de påfølgende årene gav rom for en tilsvarende tolkning. I en strid om landbrukspolitikken innen EU på 2000-tallet havnet Frankrike og Tyskland – i en mellomfase – i hver sin leir. En overenskomst mellom president Chirac og forbundskansler Schröder løste floken og fjernet dermed et siste hinder for den store medlemsutvidelsen i 2004. Frankrike kom med i den europeiske valutaunionen fra starten i 1999, og franc ble erstattet med euro i 2002. I flere år på rad brøt man imidlertid den såkalte «stabilitetspakten» som forbyr et budsjettunderskudd større enn 3 % av bruttonasjonalinntekten, noe som bidrog til en viss oppmyking av bestemmelsen. Under Irak-krigen i 2003 utgjorde «aksen Berlin–Paris», forsterket med Moskva, tyngdepunktet i motstanden mot USAs politikk. Kravet om å forankre Irak-politikken i FN, og kritikken mot president George W. Bushs doktrine om «forkjøpsangrep», forårsaket en isfront i det atlantiske samarbeidet. Den franske regjeringens linje var mer nyansert enn slagordene under massedemonstrasjonene i Paris, de største på mange år. Men det var Frankrike som særlig fikk unngjelde i den amerikanske retorikken. Begge sider viste imidlertid vilje til en snarlig opptining av forbindelsene, og allerede samme høst var normaliseringen i god gjenge.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.