Oversikt over fransk historie, en kronologisk oversikt over de viktigste og mest kjente arkeologiske funnene og historiske hendelsene i Frankrikes historie, fra de tidligste tider til i dag.
| Datering | Hendelse |
|---|---|
| ca. 20 000 (?) fvt. | Hulemalerier i Ardèche |
| 11 500 fvt. | Hulemalerier i Lascaux |
| før 4000 fvt. | En rekke funn fra paleolittiske kulturer |
| 3500–3000 fvt. | Det neolittiske jordbruks- og fedriftssamfunn spres over hele det nåværende Frankrike. Båndkeramisk kultur trenger inn fra øst |
| 2000–1500 fvt. | Kobber, gull og bronse blir kjent |
| 900–500 fvt. | Hallstatt-kulturen; mange rike funn fra befestningsanlegg og gravplasser |
| ca. 600 fvt. | Grekerne anlegger Massilia (Marseille) |
| 500–50 fvt. | La Tène-kulturen, en jernalderkultur med rik ornamental kunst |
| 100-tallet fvt. | Romerne erobrer det sørlige Gallia |
| 58–50 fvt. | Caesar legger resten av landet under Romerriket |
| 300–400 tallet | Germanerne trenger inn |
| 486–511 | Chlodvig grunnlegger det merovingiske frankerriket |
| 732 | Karl Martell stanser den arabiske invasjonen ved Poitiers og Tours |
| 800 | Karl den store blir keiser over et stort europeisk rike |
| 843 | Riket blir delt, med Frankrike som en av delene |
| 987–1328 | Kapetingertiden; føydal oppløsning, men etter hvert utvider kongen sin makt |
| 1337–1453 | Hundreårskrigene mot England |
| 1461–1483 | En fransk nasjonalstat vokser frem under Ludvig 11 |
| 1515–1547 | Kamp mot Habsburg begynner under Frans 1 |
| 1562 | Hugenottkrigen begynner |
| 1598 | Ediktet i Nantes avslutter hugenottkrigen. Protestantene får religionsfrihet |
| 1603 | Under Henrik 4 grunnlegges kolonien Det nye Frankrike i Amerika med Québec som viktigste by |
| 1624–1642 | Fransk hegemoni i Europa bygges opp under Richelieu |
| 1643–1715 | Ludvig 14: Frankrike er Europas ledende stat, politisk og kulturelt |
| 1685 | Ediktet i Nantes blir opphevet |
| 1700-tallet | Opplysningstiden (Voltaire, Montesquieu) |
| 1715–1774 | Gradvis forfall under Ludvig 15. Koloniveldet tapes til Storbritannia |
| 1789 | Den franske revolusjonen begynner |
| 1792 | Kongedømmet blir avskaffet og republikken blir innført |
| 1795–1799 | Direktoriet |
| 1799–1814 | Napoleon har makten i Frankrike, fra 1804 som keiser. Etter en rekke seirer ender Napoleonskrigene med nederlag for Frankrike |
| 1814–1815 | Kongemakten blir restaurert |
| 1830 | Julirevolusjonen. Ludvig Filip blir konge («borgerkongedømmet») |
| 1848 | Februarrevolusjonen fører til innføring av den annen republikk med Louis Napoléon Bonaparte som president |
| 1852–1870 | Det annet keiserdømme; Bonaparte blir Napoleon 3 |
| 1870–1940 | Den tredje republikk |
| 1870–1871 | Frankrike lider nederlag i den fransk-tyske krig. Pariskommunen blir slått ned |
| 1875 | Allmenn stemmerett for menn blir innført |
| 1889 | Hundreårsjubileet for revolusjonen. Eiffeltårnet blir bygd |
| 1904 | En fransk-britisk avtale blir grunnlaget for ententen Frankrike–Storbritannia–Russland tre år senere |
| 1914–1918 | Voldsomme kamper under den første verdenskrig |
| 1918/1919 | Ved freden i Versailles etter den første verdenskrig får Frankrike Alsace-Lorriaine og mandat over en del tidligere tyske kolonier |
| 1924–1932 | Flere økonomiske kriser |
| 1932 | Venstredreining ved valgene. Venstre-regjeringenes deflasjonspolitikk i 1930-årene skaper misnøye |
| 1936 | Folkefronten vinner valget. Sosialistene kommer med i regjeringen og flere sosiale reformer blir gjennomført |
| 1940 | Landet blir okkupert av Tyskland og delt i to: en del under direkte tysk styre, en del under en tyskvennlig regjering i Vichy |
| 1942 | Tyskerne rykker inn i den frie sonen |
| 1944 | Frankrike blir befridd. General de Gaulle blir sjef for en provisorisk regjering |
| 1946–1958 | Den fjerde republikk. Kvinner får stemmerett |
| 1954 | Frankrike mister Indokina, Algerie-krigen begynner. |
| 1957 | Frankrike deltar i opprettelsen av EEC (EU) |
| 1958 | Charles de Gaulle blir president i den femte republikk, som baserer seg på en sterk presidentmakt |
| 1960 | De fleste franske kolonier i Afrika får sin selvstendighet |
| 1962 | Algeries selvstendighet godkjennes |
| 1966 | De Gaulle markerer Frankrikes selvstendige utenrikspolitiske holdning ved å trekke landet ut av det militære samarbeid i NATO og avvise britisk medlemskap i EEC |
| 1968 | Omfattende uroligheter blant arbeidere og studenter. Flere reformer blir gjennomført |
| 1969 | De Gaulle går av etter å ha tapt en folkeavstemning; etterfølges av Georges Pompidou |
| 1974 | Ved Pompidous død mister gaullistene presidentstillingen. Giscard d'Estaing blir president |
| 1970-årene | Økonomiske problemer i industri og jordbruk |
| 1981 | Sosialistene vinner presidentvalget og rent flertall i nasjonalforsamlingen |
| 1980-årene | Utenrikspolitiske problemer forbundet med Frankrikes atomsprengninger i Stillehavet, frigjøringstendenser i Ny-Caledonia og Frankrikes engasjement i Midtøsten. Fransk intervensjon i Tsjad i 1983 |
| 1986–1988 | Konservativ statsminister og sosialistisk president |
| 1989 | Tohundreårsjubileet for revolusjonen. Nye store byggverk, blant annet i La Défense utenfor Paris |
| 1991 | Vedtak om en felles forsvarsstyrke med Tyskland |
| Etter 1991 | Frankrike utsatt for terrorisme etter militærkuppet i Algerie. Sterk og opphisset debatt om innvandringspolitikken |
| 1992 | Frankrike sier ja til den europeiske union i en folkeavstemning med knapt flertall (51–49 prosent) |
| 1993 | Katastrofevalg for sosialistpartiet |
| 1995 | Jacques Chirac ny gaullistisk president. Frankrike møter sterk kritikk for å gjenoppta atomsprengingene i Stillehavet. Frankrike gjeninntar sin plass i NATOs militære samarbeid |
| 1997 | Ny periode (frem til 2002) med sosialistregjering under en konservativ president |
| Slutten av 1990-årene | Store protester mot nedskjæringer i de offentlige velferdstilbudene. Flere sentrale politikere blir innblandet i omfattende korrupsjonsskandaler |
| 2002 | Frankrike innfører euro. Jacques Chirac blir gjenvalgt som president |
| 2003 | Korsikanerne sier i en folkeavstemning nei til ny selvstyreplan. Utenrikspolitisk dårlig forhold til USA etter Frankrikes skarpe protest mot invasjonen i Irak |
| 2004 | Det blir vedtatt et omstridt forslag om å forby religiøse symboler og antrekk i den offentlige skolen |
| 2005 | Et flertall stemmer i en folkeavstemning nei til EUs grunnlovstraktat. Senere på året bryter det ut voldsomme opptøyer i franske forsteder. |
| 2007 | Nicolas Sarkozy blir valgt til ny president, etter en andre runde i presidentvalget mot Ségolène Royal. Sarkozys parti UMP går seirende ut av det påfølgende parlamentsvalget. Dominique Strauss-Kahn fra det franske Sosialistpartiet velges til ny president for Det internasjonale pengefondet (IMF). |
| 2009 | Det bryter ut omfattende protester mot en ny lov om autonomi for universitetene. |
| 2010 | En allianse av ulike partier, deriblant Sosialistpartiet, Europe Écologie og Front de gauche, får flest stemmer under regionvalget. Det er flere streiker gjennom året mot en ny pensjonsreform. |
| 2011 | Dominique Strauss-Kahn må trekke seg som sjef for IMF etter anklager om seksuelle overgrep. |
| 2012 | Sju personer, deriblant tre jødiske skolebarn, blir drept i en serie terrorangrep i Toulouse og Montauban. Francois Hollande blir valgt til ny president etter en andre runde i presidentvalget mot Nicolas Sarkozy. Sosialistpartiet og deres allierte vinner parlamentsvalget. Hollande annonserer at franske styrker skal trekkes ut av Afghanistan. |
| 2013 | Parlamentet vedtar en lov som gjør ekteskap mellom to av samme kjønn lovlig. |
| 2014 | Lokalvalget blir et nederlag for venstresiden, som mister makten i en rekke byer. Senere samme år blir Front National største parti under EU-parlamentsvalget. |
| 2015 | Islamistiske ekstremister angriper satiremagasinet Charlie Hebdo og et jødisk supermarked. 17 personer blir drept under terrorangrepene. Senere samme år blir Frankrike rammet av nye terrorangrep. Kafeer, restauranter, et konsertlokale og fotballarenaen Stade de France ble angrep. 130 personer blir drept under angrepene. |
| 2016 | Frankrike preges av demonstrasjoner og streiker mot en ny arbeidslov. 86 personer blir drept i et terrorangrep i Noce. |
| 2017 | Presidentvalget blir et voldsomt nederlag for de tradisjonelle partiene. Emmanuel Macron og Marine Le Pen går videre til andre runde. Macron blir valgt til ny president. |
| 2018 | De gule vestene gjennomfører sine første demonstrasjoner. Det som startet som protester mot høyere drivstoffpriser utvikler seg til en landsomfattende protestbevegelse mot den sosiale situasjonen i landet. |
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.