Frank O'Hara, amerikansk lyriker. O'Hara trådte inn i kunstverdenen i 1951, da han flyttet til New York, som på den tiden var et sentrum for abstrakt ekspresjonisme med kunstnere som Willem de Kooning, Franz Kline og Jackson Pollock i spissen. O'Hara arbeidet både som kurator ved Museum of Modern Art og som kritiker for et kunstblad. Hans diktning er preget av det han selv kalte «personisme», hans eget motstykke til sober poetikk. I hans New York-dikt vrimler det nemlig av navn på gater, restauranter, personer, filmer, og dette skaper et svært direkte forhold mellom leser og tekst. De tidligere diktene ble for det meste publisert av kunstgallerier, blant dem A City Winter (1952), Meditations in an Emergency (1956) og Lunch Poems (1964). O'Hara var en viktig inspirasjon bak den såkalte New York school of poets, der diktere som John Ashbery og Kenneth Koch figurerte. Etter O'Haras plutselige død i 1966 ble både kjente og mer enn 500 inntil da upubliserte dikt samlet i Collected Poems (1971). Et utvalg av dem er oversatt til norsk av Jan Erik Vold med tittelen Solen Ute på Fire Island & Andre Dikt (1983).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.