Quevedo er den fremste representant for conceptismen i Spania, og er en språkets mester. Han er også kjent for pikareskromanen El buscón.
Quevedo gikk på jesuittskole og studerte mellom 1596 og 1606 ved universitetene i Alcalá de Henares og senere i Valladolid, hvor han ble kjent som en dyktig poet. Hans berømte pikareske roman Historia de la vida del buscón llamado don Pablos, exemplo de vagamundos y espejo de tacaños, vanligvis omtalt som El buscón, ble muligens skrevet alt før 1605, men utkom først i 1626. Den er preget av dyp misantropi og bitende sarkasme, men inneholder også en fin skildring av en pícaros' sjelelige utvikling. Til hans fremste prosaverker hører også Sueños y discursos de verdades, skrevet 1606–1622, en rekke «visjoner» der forfatteren hudfletter de forskjellige stender, yrker og mennesketyper.
Quevedo regnes blant de fremste spanske lyrikere på 1600-tallet ved siden av Luis de Góngora og Lope de Vega. Hans første dikt var etterligninger eller parodier av Góngoras dikt, og Góngora oppdaget raskt hvordan Quevedo undergravde hans rykte og fikk berømmelse på hans bekostning. Góngora utga en serie dikt som motangrep, som Quevedo svarte på. Dette var begynnelsen på en rivalisering som aldri tok slutt. I La culta latiniparla (1629) og Aguja de navegar cultos (1631) harselerer Quevedo over gongorismen.
Hans produksjon for øvrig består for en stor del av teologiske, filosofiske og politiske skrifter.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.