Francis Gary Powers

Etter fullført skolegang i 1950 valgte Powers å verve seg til US Air Force, og han gjennomførte sin militære grunnopplæring ved luftforsvarets base i Williams, Arizona. Sin første praksis fikk han i Turner, Georgia, der han gikk inn i 468. jagerskvadron og ble pilot på jagerflyet F-84 «Thunderjet».

I 1956 ble Powers kontaktet av CIA, som ønsket å benytte han til oppdrag med spionflyet Lockheed U-2. Han startet samme år i trening med flytypen, og dette foregikk på Watertown Strip i Nevada. Etter fullført opplæring ble han i august 1956 overført til den amerikanske Incirlik Air Base i Tyrkia.

Til tross for at U-2 var et velkjent spionfly på den tiden, var hans offisielle versjon til familie og venner at han fløy for å hente inn værobservasjoner for blant annet NASA.

1. mai 1960 tok Powers av fra en militærbase i Peshawar i Pakistan med retning Bodø Hovedflystasjon i Norge. Hans oppdrag var å fly over Sovjetunionen og fotografere anlegg som ennå ikke var kjent for den vestlige verden. U-2 var utstyrt med kamerateknologi som muliggjorde detaljert fotografering fra store høyder, og Powers skulle fly i minimum 21 000 fot, noe man antok var over den høyden det sovjetiske luftvernet kunne dekke. Dette var også testet tidligere, og sovjetisk etterretning hadde helt siden 1958 observert aktivitet, uten å sette inn mottiltak. Likevel var Powers’ oppdrag risikabelt, da det gikk lengre inn i Sovjet enn man tidligere hadde fløyet.

Denne gangen valgte Sovjetunionen å reagere. Da Powers nærmet seg Sverdlovsk, sendte de en MIG-19 jagerfly og et SU-9 transportfly på vingene. I tillegg skjøt de Dvina luftvernraketter mot Powers' U-2, uten å treffe. Imidlertid traff en av dem Sovjetunionens egen MIG-19, som styrtet. Piloten berget seg ut, men døde senere av skadene.

Transportflyet hadde fått i oppdrag å avskjære Powers, men som følge av at det hadde mye lavere hastighet, klarte det aldri å fullføre dette oppdraget. Likevel ble Powers fly rammet. Etter passering av Sverdlovsk, da han begynte å nærme seg Ural, traff luftvernartilleriet den ene vingen på U-2. Flyet gikk i spinn og falt raskt mot bakken.

Flyet var utstyrt med en selvdestruksjonsmekanisme, men denne klarte ikke Powers å aktivere før han ble kastet ut av flyet. Han hadde også en dose giftinjeksjon i en ampulle skjult i en sølvdollar, men heller ikke denne valgte Powers å ta. Begge disse forholdene ble han kraftig kritisert for i ettertid.

Da Powers traff bakken, ble han tatt til fange. Han gjennomgikk grundige avhør hos KGB i flere måneder, før han til slutt avga tilståelse, og en offentlig unnskyldning for spionasje. Hjemme i USA ble Powers først fremstilt i mediene som en stor helt, men denne holdningen snudde da Powers under rettssaken i Sovjet beklaget at han hadde krenket sovjetisk luftrom for å spionere.

Den amerikanske regjeringen var først svært unnvikende når det gjaldt informasjon om hva som hadde skjedd med U-2 og Powers. Men Sovjetunionen hadde sikret seg både fly og pilot, og flyet var såpass intakt etter styrten at de blant annet kunne sikre seg fotobevis fra kameraet. Det var derfor ikke mulig å bortforklare at dette dreide seg om spionasje.

Under rettssaken i Moskva, som startet 17. august 1960, var hans kone og øvrige nærmeste familie til stede. Etter to dagers rettssak ble Powers dømt for spionasje. Straffen ble satt til ti år, hvorav tre år skulle gjennomføres i fengsel, og resten i arbeidsleir.

Powers sonet i byen Vladimir, et stykke øst for Moskva. Her satt han fra 9. september 1960 til 8. februar 1962.

Det var delte meninger om Powers i USA etter at han var blitt tatt til fange i Sovjetunionen, men myndighetene startet prosessen med å forsøke å få han utlevert gjennom en fangeutveksling. President John F. Kennedy godkjente prosessen, der USA ville foreslå at Powers skulle utveksles mot KGB-oberst William Fisher – bedre kjent som «Rudolf Abel» – som var arrestert i USA av FBI, og fengslet for spionasje.

Etter 1 år, 9 måneder og 10 dager i fengsel gikk Francis Gary Powers den 10. februar 1962 over Glienicke Bro i Berlin, i en fangeutveksling som ble utført mellom stormaktene. Powers gikk sammen med den amerikanske studenten Frederic Pryor, og motsatt vei gikk William Fisher.

Til tross for at Powers mottok kritikk for å ikke ha destruert flyet eller tatt «selvmordspillen», så fikk han oppreisning gjennom en omfattende granskning som CIA gjennomførte. Den konkluderte med at Powers hadde opptrådd i henhold til sine militære instruksjoner.

I noen år etter hjemkomsten fra Sovjetunionen jobbet Powers som testpilot for Lockheed, og han var der fortsatt lønnet av CIA. I 1970 utga han boken «Operation overflight», som blant annet inneholdt en del forhold ved U-2 som var vanskelig å svelge for Lockheed-konsernet. Dette medførte at Powers mistet jobben.

Etter dette ble Powers helikopterpilot, og han startet som trafikkreporter for en radiostasjon i Los Angeles. Deretter tok han tilsvarende oppdrag for den riksdekkende KNBC News Channel 4. Dette skulle vise seg å bli hans siste oppdragsgiver, da han 1. august 1977 styrtet med helikopteret ved Sepulveda Dam i nærheten av Encino, California. Både Powers og kameramannen George Spears mistet livet.

Francis Gary Powers er gravlagt som USAF Veteran, på æresgravlunden Arlington National Cemetery i Virginia.

• Den kalde krigen
• U–2-episoden