Francis Bacon

Anon. begrenset

Francis Bacon (1561–1626). Maleri av P. van Somers. The National Portrait Gallery, London.

Anon. begrenset

Francis Bacon, britisk filosof, essayist og statsmann, Englands betydeligste renessansefilosof. Fra sitt 13. til sitt 16. år studerte Bacon i Cambridge og var deretter i Paris 1577–80. Etter sin hjemkomst virket han som jurist og ble 1584 medlem av Underhuset. Han var en av dronning Elizabeth 1's betrodde menn. Da Jakob 1 fulgte Elizabeth på tronen 1603, delte Bacon sin tid mellom politisk virksomhet og filosofiske studier. Han gjorde en rask politisk karriere: 1613 ble han attorney-general, 1617 storseglbevarer, 1618 lordkansler samtidig som han ble utnevnt til baron av Verulam, og 1621 viscount St. Albans. Bacon arbeidet for å styrke kongens makt på bekostning av Parlamentet. I 1621 ble han dømt for bestikkelser og mistet alle sine embeter. Sine siste år levde han tilbaketrukket på sitt gods, opptatt med studier og litterære arbeider.

Sin litterære løpebane begynte Bacon i 1597, da hans første Essays kom ut; i alt skrev han ca. 60 slike korte stykker om dagligdagse emner hvor han uttaler sine meninger og leveregler. Hans essayer ble viktige for denne litteratursjangerens videre utvikling i England. Samtidig med at han drev sin politiske virksomhet, utgav han sine viktigste filosofiske og vitenskapelige arbeider. Han hadde egentlig planlagt et stort filosofisk verk, Instauratio Magna (Den store fornyelsen), men bare to deler ble fullført. Novum Organum Scientiarum (Vitenskapenes nye verktøy) kom i 1620, til avløsning av det gamle, aristotelisk-skolastiske verktøy. (Organon var et vanlig navn på den samlede aristoteliske logikk og metodelære.) I 1623 kom De Dignitate et Augmentis Scientiarum (Om vitenskapenes verdighet og forbedring). Dette var en sterkt utvidet utgave av hans Advancement of Learning, som først var utkommet på engelsk (1605). Etter sitt fall utgav Bacon en History of Henry VII (1622) og et bruddstykke av en utopisk roman, New Atlantis (skrevet 1624, utgitt 1627). Bacon var den første som skrev et betydelig filosofisk verk på engelsk – The Advancement of Learning – og har som stilist fått stor betydning for engelsk språkutvikling.

Bacons filosofiske verker har et tydelig metodologisk tilsnitt; han søkte etter en fruktbar metode til avløsning av den på hans tid herskende aristotelisk-skolastiske, som var utpreget deduktiv og spekulativ. Bacon mente at vitenskapen måtte gå induktivt og eksperimentelt til verks. Hans lære om induksjonen, den rette vitenskapelige metode, angir en tre-trinns fremgangsmåte til å fastslå årsaksforhold mellom fenomener i naturen: oppregning av tilfeller hvor fenomenet opptrer; oppregning av tilfeller som likner det første, men hvor fenomenet ikke opptrer; og endelig studier av tilfeller hvor fenomenet bare opptrer til en viss grad. Bacons tanker om induksjonens natur ble på 1800-tallet videreført av John Stuart Mill. Når vitenskapen trengte nye induktive metoder til avløsning av de gamle, var det ifølge Bacon fordi bare dette kunne føre til den nye naturvitenskap som menneskeheten trengte, en vitenskap som gjennom sann kunnskap om årsak-virkningsforhold i naturen ville gjøre det mulig å beherske og styre naturens krefter til beste for menneskeheten. Slagordet «Kunnskap er makt» går tilbake til Bacon, som ved sin energiske argumentasjon og propaganda for slike tanker ble den moderne teknologis profet lenge før naturvitenskapen var kommet så langt at den kunne gi opphav til større teknologiske nyvinninger. Men den frie vitenskapelige forskning hemmes av menneskelige fordommer av fire ulike slag som Bacon kaller idoler eller avguder. Idola tribus (stammens idoler) skyldes den menneskelige natur, tilbøyeligheten til å tolke naturen antropomorfisk, etter menneskelig mønster. Idola specus (hulens fordommer) skyldes individuelle særegenheter og tilbøyeligheter, mens idola fori (torgets fordommer) beror på språkets makt over tanken, og idola theatri (teatrets idoler) skyldes vår svakhet for herskende tradisjoner og autoriteter.

Bacon var en fremragende begavelse med store kunnskaper, men åpenbart uhyre forfengelig og ærgjerrig: i dikteren Popes karakteristikk «the wisest, brightest, meanest of mankind». Interessen og forståelsen for Bacons verk er i dag større enn noensinne. Bacons samlede verker er utgitt av Spedding, Ellis og Heath i 14 bd. (1857–74).

Bacon blir på enkelte hold tillagt Shakespeares forfatterskap, se Bacon–Shakespeare-striden.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.