Francesco Laurana, italiensk billedhugger, medaljør og arkitekt, uten bevis betraktet som L. Lauranas bror. Arbeidet først under Giorgio da Sebenico i Sebenico (Šibenik) og Agostino di Duccio i Rimini, utførte deretter viktige deler av skulpturutsmykningen på Alfonso 1s triumfport til Castel Nuovo i Napoli (1453–58). Hans fremstilling ble kjennetegnet av en geometrisk streng, harmonisk plastikk, preget av den nyvakte sans for antikkens verker, og han ble dermed en av banebryterne for høyrenessansen. Etter et opphold i Avignon drog han 1467 til Sicilia og arbeidet der og i Sør-Italia i mange år (Mastrantoniokapellets fasaderelieffer i Palermo, den berømte madonnafigur i Noto med drag av fransk gotikk, dessuten en rekke byster). I 1477 vendte han tilbake til Sør-Frankrike, der han foruten å virke som medaljør bl.a. utførte en Marta-statue i Marseilles og et relieff av korsbæringen i Avignon, i en merkelig forening av gotikk og renessanse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.