Francesco Cilea var en italiensk komponist og pedagog. Som komponist var han særlig kjent for sine operaer.
Cilea studerte klaver med Beniamino Cesi (1845–1907) og komposisjon for Paolo Serrao (1830–1907) ved konservatoriet i Neapel (Napoli). Fra 1890 til 1892 underviste han i klaver ved konservatoriet i Neapel og i 1896–1904 var han professor i harmonilære og musikkteori ved Istituto Musicale i Florens (Firenze). Cilea var direktør for konservatoriet i Palermo fra 1913 til 1916 og fra 1916 til 1935 var han direktør for konservatoriet i Neapel.
Av hans verker kan nevnes operaene «Gina» (1889), «Tilda» (1892), «L’Arlesiana» (1897, bygd på Alphonse Daudets skuespill), «Glori» (1907) samt den avgjort mest kjente – «Adriana Lecouvreur» (1902). Nevnes kan også to orkestersuiter, «Poema sinfonico corale» for solo, kor og orkester, «Lodi sinfoniche» for tenor, kor og orkester, klavertrio, sonate for cello og klaver i tillegg til klaverstykker og sanger. Cileas operaer er i en veristisk–realistisk stil influert av Giacomo Puccini.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.