François Viète

Faktaboks

François Viète
latin: Vieta
Uttale
vjˈɛt
Født
1540, Fontenay-le-Comte, Poitou (nå Vendée), Frankrike
Død
13. desember 1603, Paris, Frankrike

François Viète, fransk matematiker og jurist. Viète jobbet aldri som profesjonell matematiker, men kan likevel betraktes som grunnleggeren av det moderne matematiske tegnspråk, idet han var den første som gjorde systematisk bruk av bokstavregningen og innførte en rekke av de tegn som ennå brukes. Flere oppdagelser i trigonometri og algebra viste ham som en av sin tids største matematiske begavelser.

Viète var en av de mest trofaste støttespillere til den protestantiske, senere katolske kongen Henrik IV av Frankrike. I 1590 dechiffrerte han koden til Henriks fiende Filip II av Spania.

Med sin bok In artem analyticam isagoge (1893) innførte Viète den første systematiske algebraiske notasjon. Men han undervurderte arabernes tilgang til algebra (som er et arabisk ord), og fulgte heller italieneren Cardano og oldtidens grekere.

Han foreslo å bruke bokstaver som symboler for størrelser, både kjente og ukjente. Når han skrev algebraiske ligninger, brukte han vokaler for ukjente og konsonanter for kjente størrelser. I dag bruker vi bokstaver fra begynnelsen av alfabetet som kjente og bokstaver fra alfabetets slutt som kjente. Dette ble foreslått av Descartes i 1637 i La Géometrie.

Ordet koeffisient, slik det brukes innenfor algebraiske ligninger, går tilbake til Viète.

Ekstern lenke

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg