François Viète, fransk matematiker og jurist. Viète jobbet aldri som profesjonell matematiker, men kan likevel betraktes som grunnleggeren av det moderne matematiske tegnspråk, idet han var den første som gjorde systematisk bruk av bokstavregningen og innførte en rekke av de tegn som ennå brukes. Flere oppdagelser i trigonometri og algebra viste ham som en av sin tids største matematiske begavelser.

Viète var en av de mest trofaste støttespillere til den protestantiske, senere katolske kongen Henrik IV av Frankrike. I 1590 dechiffrerte han koden til Henriks fiende Filip II av Spania.

Med sin bok In artem analyticam isagoge (1893) innførte Viète den første systematiske algebraiske notasjon. Men han undervurderte arabernes tilgang til algebra (som er et arabisk ord), og fulgte heller italieneren Cardano og oldtidens grekere.

Han foreslo å bruke bokstaver som symboler for størrelser, både kjente og ukjente. Når han skrev algebraiske ligninger, brukte han vokaler for ukjente og konsonanter for kjente størrelser. I dag bruker vi bokstaver fra begynnelsen av alfabetet som kjente og bokstaver fra alfabetets slutt som kjente. Dette ble foreslått av Descartes i 1637 i La Géometrie.

Ordet koeffisient, slik det brukes innenfor algebraiske ligninger, går tilbake til Viète.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.