François Viète

Faktaboks

François Viète
latin: Vieta
uttale:
vjˈɛt
født:
1540, Fontenay-le-Comte, Poitou (nå Vendée), Frankrike
død:
13. desember 1603, Paris, Frankrike

François Viète var en fransk matematiker og jurist. Viète jobbet aldri som profesjonell matematiker, men kan likevel betraktes som grunnleggeren av det moderne matematiske tegnspråk, ettersom han var den første som gjorde systematisk bruk av bokstavregningen og innførte en rekke av de tegnene som fremdeles er i bruk. Flere oppdagelser i trigonometri og algebra viste ham som en av sin tids største matematiske begavelser.

Viète var en av de mest trofaste støttespillere til den protestantiske, senere katolske kongen Henrik IV av Frankrike. I 1590 dechiffrerte han koden til Henriks fiende Filip II av Spania.

Med sin bok In artem analyticam isagoge (1893) innførte Viète den første systematiske algebraiske notasjonen. Men han undervurderte arabernes tilgang til algebra (som er et arabisk ord), og fulgte heller italieneren Cardano og oldtidens grekere.

Viète foreslo å bruke bokstaver som symboler for størrelser, både kjente og ukjente. Når han skrev algebraiske ligninger, brukte han vokaler for ukjente og konsonanter for kjente størrelser. I dag er det vanlig å bruke bokstaver fra begynnelsen av alfabetet som kjente og bokstaver fra alfabetets slutt som ukjente. Dette ble foreslått av Descartes i 1637 i La Géometrie.

Ordet koeffisient, slik det brukes innenfor algebraiske ligninger, går tilbake til Viète.

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg