Faktaboks

François René Chateaubriand
vicomte de Chateaubriand
Uttale
ʃatåbriˈã
Født
4. september 1768
Død
4. juli 1848
François René Chateaubriand
François René Chateaubriand
Av .

François René, vicomte de Chateaubriand

.
Lisens: fri

François René Chateaubriand var en fransk forfatter og statsmann og regnes som grunnleggeren av den romantiske litteraturen i Frankrike.

Han ble født i St. Malo i Bretagne og tilbrakte sin ungdom dels på foreldrenes slott, dels i Paris. Under den franske revolusjonen oppholdt han seg i England og USA, og den amerikanske naturen har han gitt en betydningsfull plass i flere bøker.

Han støttet Napoleon i de første årene av hans regjeringstid og var en tid sendemann i Roma. Senere kom han i opposisjon til Napoleon og sluttet seg til bourbonerne, og i tiden mellom Napoleons fall og julirevolusjonen spilte han igjen en aktiv rolle i fransk politikk.

Forfatterskap

Mesteparten av Chateaubriands litterære produksjon ble til i tiden 1797–1811. Det første store verket han fikk utgitt, var en historisk studie, Essai sur les révolutions.

I 1802 utkom Le Génie du christianisme (Kristendommens ånd), som danner en milepæl i fransk litteratur. Verket, som er halvt teoretisk, halvt dikterisk, har et dobbelt siktepunkt: Det skal bringe for dagen de kristne verdiene som opplysningstiden hadde glemt, og vise at den kristne religionen er den beste inspirasjonskilden for kunstnerne. Teologisk har verket mange svakheter, men det ble et programskrift for den romantiske litteraturen i Frankrike.

Chateaubriand understreket verdien av middelalderens diktning og den gotiske kunsten og ville gjøre naturskildringene i litteraturen rikere. Han forkastet ikke klassisismens litteratur, men fant sider ved den, for eksempel sterke religiøse innslag, som opplysningstiden ikke var opptatt av.

I korte romaner som Atala og René ville han virkeliggjøre sitt dikteriske program. Hovedpersonen i René er en typisk romantisk helt, en rotløs ung mann, preget av livstretthet og evighetslengsel. Les Martyrs (1809) fremstiller brytningene mellom hedendommen og tidlig kristendom.

Av andre verker kan nevnes «indianerromanen» Les Natchez (1826), reiseskildringene Itinéraire de Paris à Jérusalem (1811) og Voyage en Amérique (1827) samt Vie de Rancé (1844), en gripende bok om grunnleggeren av trappistordenen. Hans originale selvbiografiske verk Mémoires d'outre-tombe (posthumt 1848–1850) inneholder både historiske betraktninger og poetiske naturbeskrivelser og gir et svært rikt og nyansert bilde av Frankrike i første halvdel av 1800-tallet. Mange regner dette som hans hovedverk.

Chateaubriand har øvd stor innflytelse på senere fransk diktning; ikke minst gjelder dette hans billedrike prosastil, som er poesi i ubunden form.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Eckhoff, Lorentz: De tre kulturformer, b. 1: Adelsmannen, 1938
  • Gundersen, Karin: "Øyeblikket i Chateaubriands René" i Winther, Truls, red.: Diktning og tenkning, 1973, 121-26, isbn 82-518-0193-1
  • Maurois, André: Chateaubriand, 1938
  • Moreau, Pierre: Chateaubriand, 1956
  • Painter, George Duncan: Chateaubriand : a biography, 1977, isbn 0-7011-2184-x
  • Rokseth, Peter: Efterlatte skrifter, 1953, 244-51

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg